AV: Bård Lerberg
Lot seg kjøpe av Eguinor. Finnmark ble ofret.
Skjalg Fjellheim: SV tar en stor risiko med å bli håndspåleggere for elektrifisering i Finnmark.
I går gjorde det vondt å følge Facebook-profilene til Kirsti Bergstø og Lars Haltbrekken.
De to SV-toppene forsøkte etter beste evne å forsvare sin egen snuoperasjon på Stortinget. Det sto noe ikke altfor overbevisende om havvind og CO₂-rensing. Men de ble utskjelt etter noter da de skulle forklare hvorfor de i tolvte time bestemte seg for å bli støttehjul for Arbeiderpartiets elektrifiseringsprosjekt i Finnmark.
Mottakelsen var nådeløs. Den minnet om det som skjedde med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum umiddelbart etter en varm augustdag i 2023, da han reiste til Hammerfest for å annonsere beslutningen om elektrifisering, sammen med energiministeren og statsministeren.
Nå kommer også SV til å falle tungt i nord, men fra et mye lavere nivå enn Senterpartiet i 2023. Kanskje er dette ikke veldig smertefullt for SV, dersom de allerede har bestemt seg for å bli et byparti for akademikere sørpå.
Som politisk redaktør for iFinnmark, Sør-Varanger Avis, Finnmarksposten og Hammerfestingen, dekker jeg et stort spekter i det som skjer innenfor samfunnsutvikling, næringsutvikling og politikk i Finnmark. Ta kontakt dersom du har tips eller innspill til temaer jeg bør ta tak i.
Skjalg Fjellheim går fra politisk redaktø i Nordlys til kommunikasjonsdirektør i Helse Nord.Foto: Yngve Olsen
Skjalg Fjellheim
Politisk redaktør, Finnmark
Telefon
E-post
SV, den gamle entreprenør for småfolk i norsk distriktspolitikk, anført av Ottar Brox og Hanna Kvanmo, har allerede blitt et miniparti i nord. For kort tid siden hadde de stortingsplass fra alle tre fylkene. Nå er tallet null. Mon tro hva de to SV-kjempene hadde tenkt om at partiet de grunnla, med åpne øyne følger seg selv til graven i Nord-Norge.
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
I bisettelsen kommer det antakelig blomster eller krans fra Equinor, lederavdelingen i Aftenposten, Fornybar Norge og topplederne i LO og NHO. Altså alle de vennene et parti som SV under normale omstendigheter ikke trenger.
Jo, det er to kommunestyrerepresentanter i Hammerfest SV som hyller Haltbrekken og Bergstø.
For disse to er det logisk å være tilfredse, de kjemper for forlenget levetid for arbeidsplasser lokalt. Men ellers i landsdelen synes dommen å være at SV tar farvel med Nord-Norge, og overlater det lille de har igjen av velgere til Rødt.
Arbeiderpartiet melker, på sin side, talepunktene om seg selv som et nyrenovert og forutsigbart næringslivsparti. Det kan de saktens trenge. De ser på Melkøya som en mulighet til å gjenvinne noe av den tapte tilliten i næringslivet.
Samtidig er det annen observasjon som er slående. Og det er hvordan Arbeiderpartiet i Finnmark har utspilt sin rolle som et korrektiv til partiledelsen.
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
Tidligere kunne høvdingene i Finnmark reise til Oslo og slå neven i bordet når partiet rotet det til. Det skjer ikke lenger. Kanskje har Rafaelsen og Næss blitt så husvarme i Oslo at de ikke ser skogen for bare trær.
Hjemme er det nok av folk som kan fortelle dem at kraftløftet for Finnmark er en politisk luftspeiling som om kort tid vil bite dem hardt i baken. Hvor lenge skal Ap i Finnmark gjenta bløffen fra energiministeren om at dette Kraftløftet går etter planen?
Det gjør den jo ikke. Nylig ble Davvi-prosjektet, som er raskest realiserbart, i en steinørken i Lebesby, stanset av NVE fordi de negative konsekvensene for natur, samisk kultur og tradisjonell bruk blir store, ifølge NVE.
Der ligger lista fra NVE nå. Når man sier nei til et stort prosjekt, med seriøse finske eiere, som har drevet det frem gjennom mange år, hvordan skal det gå med de 11 andre vindkraftprosjektene i Finnmark der konfliktene med rettighetshaverne står i kø?
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
Kraftløftet er i virkeligheten avlyst, og det strir mot all fornuft å ikke erkjenne det. Hvor selvmotsigende skal man forvente at Ap kan være uten at det rammer partiets troverdighet?
LES OGSÅ
Det er på tide å møte finnmarkinger i øyehøyde, og innrømme at planen med vindkraft ikke kommer til å fungere
Mye tyder på at den «drømmen» Terje Aasland i august 2023 sa han skulle realisere for Finnmark, kan utvikle seg til et mareritt for partiet. En redningsplanke kan selvfølgelig være å kjøre videre med gasskraftverk i Hammerfest for å sikre noenlunde stabil tilførsel av kraft. Men da blir det ikke like hyggelig for statsministeren på klimatoppmøtene.
Uansett er utfallet av dette gitt. Det er som et togkrasj i sakte film.
Hele Melkøya-saken hviler jo, som alle vet, på et enkelt fundament. At beslutningen var forsvarlig ut fra tilgang på kraft og nett.
Slik synes det ikke lenger å være. Og det fremstår som mer og mer besynderlig at Equinor i 2021 kunne få innvilget sin konsesjon for å elektrifisere Melkøya, uten konsekvensutredning, uten at det ble gjort noen vurderinger av hvilke fremtidige kraftutfordringer det ville medføre for Finnmark.
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
Man kunne unnskylde det med latskap at ikke Finnmark Arbeiderparti innser alvoret i denne situasjonen. Men så enkelt er det ikke.
De samiske interessene som er knyttet til reindriften synes ikke å være til å rikke. Hvis Finnmark Arbeiderparti mener løsningen er at Norge skal bygge vindkraft gjennom full konfrontasjon med rettighetshavere, og årevis i rettssalene med påstander om brudd på folkeretten, og i tillegg tre ut av ILO-konvensjonen om urfolk, er vel tiden snart inne for å si det høyt
