Torbjørn's seilfly nedenfor Aligas på Isnestoften.

Link to Blog

Details
Category: Blog
Hits: 4

AV: Military Aviation Discovery

 
Ukraina snur manuset om moderne krigføring med en genial "bait and blø"-strategi som gjør enhver russisk dytt til et mareritt! 🇺🇦
💥 I stedet for å holde hver tomme, gir ukrainske styrker smart opp terreng for å lokke overselvsikre russiske angrepspatruljer rett inn i dødelige drapssoner fullpakket med miner, kvelerpunkter og dron Små lokkedueenheter provoserer og trekker seg tilbake, lokker fienden dypere inn i feller hvor artilleri, morterer og ammunisjon slipper løs helvete fra trygge stillinger – utsletter hele lag før de vet hva som traff dem! 🚀
Denne nådeløse syklusen tapper russisk mannskap og moral, med retrettende styrker som ofte blir fanget i sekundære bakhold. Droner gir sanntidsinformasjon for presisjonsangrep, minimerer ukrainske tap samtidig som ødeleggelsen maksimeres. Russlands stae frontalangrep fortsetter å mate maskinen, noe som fører til katastrofale tap og stanset fremrykk. Ukraina tar tilbake bakken, tilbakestiller og gjentar - sliter ut en mye større fiende gjennom rent taktisk geni! 🧠⚔️
I 2026 beviser dette innovative forsvaret at hjerner slår rå styrke hver gang. Verden ser på Ukraina omdefinere hvordan underdogs vinner kriger! Hvem er den neste til å lære denne leksen? 
 
Kan være et bilde av tekst som sier '스과 STUITALNATANIEA ATATE 1 DISCOVERLY Ukraine Just Rewrote the Rules of War... It's a Death Trap for Russia'

Details
Category: Blog
Hits: 16

Av: James Mattise

James Mattise hoiatus: Putini "zugswang" ja Venemaa paratamatu kokkuvarisemine.
Kui Pentagoni endine juht ja merejalaväe legend James Mattis midagi ütleb, siis tasub ar…
Se mer
James Mattis advarsel: Putins «zugswang» og Russlands uunngåelige kollaps.
Hvis tidligere Pentagon-leder og marinekorps-legenden James Mattis sier noe, så bør en klok person lytte. En mann hvis navn er synonymt med profesjonalitet, strategisk kaldblodighet og dyp lærdom brøt sin lange taushet for å presentere en analyse som ikke bare er en mening. Dette er en hard og nådeløs dom. Det maler et helt bilde av slagmarken - fra de skitne skyttergravene i Donbass til parkettgulvene i Kreml, polert av menn som har tatt ansvar for historien.
Mattis' budskap er kraftfullt og profetisk: Vladimir Putin er inne i en strategisk «zugzwang» - et begrep som betyr en situasjon i sjakk hvor hvert neste trekk, uansett hvor lurt det virker, bare gjør situasjonen verre. Russland har ikke bare tapt initiativet, men er i dypt og håpløst forsvar både på fronten, økonomien og global arena.
Den første fellen:
Militær blindvei - "koloss med leirføtter"
Ifølge Mattis er ikke den russiske hæren i stand til å drive en moderne, høyteknologisk krigføring. Han kommer med følgende poeng:
Arkaisk krigføring: Kreml er fortsatt avhengig av sovjetisk filosofi - massivt infanteriangrep og ignorerer tap. Men den moderne krigen vinnes med hastigheten av en beslutningssyklus, integrasjon av satellittetterretning og digital teknologi, hvor Russland har falt håpløst etter på grunn av nedstengningen skapt av den vestlige verden.
Utarming av menneskelige ressurser: Etter hvert som det teknologiske splittet vokser, kompenserer Kreml med den eneste ressursen som gjenstår - menneskeliv. Rinne har blitt en "ufornøyd kjøttdeigmaskin" som kverner fremtidens Russland. Menn rekruttert fra fengsler og depressive områder blir ført til fronten. Og dette er en vei til ingensteds, utarmerker landets demografiske potensial uten forventet strategisk utfall.
Andre felle: Økonomisk resesjon - "en treg, men uunngåelig gift"
Mattis beskriver vestlige sanksjoner som «gelatinaldrende gift» - de dreper ikke umiddelbart, men ødelegger gradvis organismen.
Irreversibel dråpe: 2026. I ett år har nedgangen påvirket alle områder i livet – fra sivil luftfart til banebrytende teknologiproduksjon.
Kinas felle:
«Snu øst» er ikke en fluktvei, men en ny, enda farligere felle. Russland er i ferd med å bli en rå koloni i Kina, mister økonomisk suverenitet. Beijing, som innser Moskvas desperate situasjon, dikterer forholdene ved å kjøpe råvarer billig og selge dyre varer.
Den tredje fellen: Politisk isolasjon - «i kretsen av av avstikkere»
Carl von Clausewitzs sannhet om at krig er en fortsettelse av politikken har vendt seg mot Kreml.
Diplomatisk ødemark: Når politikken sitter fast, blir krig et meningsløst blodbad for å bevare makten. Putins navn blir synonymt med forakt. Selv formelt nøytrale land tar avstand fra det «giftige regimet» av frykt for omdømme og økonomisk skade.
Elitenes kollaps: Frykt og usikkerhet har grepet den russiske eliten. Arrestasjoner av generaler og «merkelige» dødsfall er tegn på at systemet mister stabilitet. Lojalitet varer bare over frykt og historisk opplevelse det er ikke evig. Militæret, som innser at de blir sendt til meningsløse angrep, begynner å sabotere ordrene. Dette skaper en "klassisk diktaturfelle" hvor sannheten er livsfarlig, men løgner fører til kollaps.
Den fjerde fellen: Kjernefysisk utpressing som tegn på svakhet
Mattis kaller Kreml atomtrusler for desperasjon og svakhet, ikke styrke. Å bruke atomvåpen ville ikke løse de taktiske problemene, men ville garantere regimets fysiske ødeleggelse ved å motvirke, gjøre Russland til en radioaktiv ørken. Verden har tilpasset seg disse truslene og reagerer ikke lenger med panikk.
Fremtid: smerte, kollaps og det blodige nittitallet 2.0
Den mørkeste delen av Mattis' analyse gjelder Russlands framtid etter krigen.
Sosial eksplosjon: Hundretusener av traumatiserte menn, som ikke forventer støtte fra staten, vender tilbake fra fronten. Dette vil resultere i en uhøytidelig økning i vold og kriminalitet som vil gå over de «ville» årene på 90-tallet.
Geopolitisk sammenbrudd: Selv allierte som Kasakhstan og Armenia tar avstand fra Moskva. Putin, som ville gjenopprette imperiet, har ødelagt de siste sporene av postsovjetisk innflytelse med egne hender.
Føderasjonens kollaps-scenario: Mattis anser det mulig for Russland å bryte opp i flere land. Ressursrike områder som Sibir eller Tatarstan kan nekte å mate «ufornøyde Moskva» som forårsaket katastrofen.
Oppsummering: "Han kommer seg ikke ut lenger"
General Mattis' diagnose er nådeløs: Russland har allerede tapt strategisk. Han har mistet status som et flott land, økonomiske utsikter og all troverdighet. Krig har blitt regimets smerte, strekker seg til slutten på bekostning av hundretusenvis av liv. Putin er gissel for sin egen propaganda. Han kan ikke avslutte en krig uten å innrømme at han ble slått, men å innrømme at han ble slått betyr fysisk død.
Mattis oppfordrer vesten til å forberede seg på en «turbulensssone», som følger sammen med imperiets kollaps. Men budskapet hans til Ukraina og den frie verden er klart: vi er på riktig side av historien. Mørket vil ikke vinne. Og selv om veien er blodig og vanskelig, er slutten forhåndsbestemt - fordi historiens lover, i motsetning til russisk propaganda, ikke kan snydes.
 

  

Vurder denne oversettelsen
 
 
 
 
 
0:00 / 0:18
 

Details
Category: Blog
Hits: 15

AV: Bård Lerberg

Lot seg kjøpe av Eguinor. Finnmark ble ofret.
Skjalg Fjellheim: SV tar en stor risiko med å bli håndspåleggere for elektrifisering i Finnmark.
I går gjorde det vondt å følge Facebook-profilene til Kirsti Bergstø og Lars Haltbrekken.
De to SV-toppene forsøkte etter beste evne å forsvare sin egen snuoperasjon på Stortinget. Det sto noe ikke altfor overbevisende om havvind og CO₂-rensing. Men de ble utskjelt etter noter da de skulle forklare hvorfor de i tolvte time bestemte seg for å bli støttehjul for Arbeiderpartiets elektrifiseringsprosjekt i Finnmark.
Mottakelsen var nådeløs. Den minnet om det som skjedde med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum umiddelbart etter en varm augustdag i 2023, da han reiste til Hammerfest for å annonsere beslutningen om elektrifisering, sammen med energiministeren og statsministeren.
Nå kommer også SV til å falle tungt i nord, men fra et mye lavere nivå enn Senterpartiet i 2023. Kanskje er dette ikke veldig smertefullt for SV, dersom de allerede har bestemt seg for å bli et byparti for akademikere sørpå.
Som politisk redaktør for iFinnmark, Sør-Varanger Avis, Finnmarksposten og Hammerfestingen, dekker jeg et stort spekter i det som skjer innenfor samfunnsutvikling, næringsutvikling og politikk i Finnmark. Ta kontakt dersom du har tips eller innspill til temaer jeg bør ta tak i.
Skjalg Fjellheim går fra politisk redaktø i Nordlys til kommunikasjonsdirektør i Helse Nord.Foto: Yngve Olsen
Skjalg Fjellheim
Politisk redaktør, Finnmark
Telefon
E-post
SV, den gamle entreprenør for småfolk i norsk distriktspolitikk, anført av Ottar Brox og Hanna Kvanmo, har allerede blitt et miniparti i nord. For kort tid siden hadde de stortingsplass fra alle tre fylkene. Nå er tallet null. Mon tro hva de to SV-kjempene hadde tenkt om at partiet de grunnla, med åpne øyne følger seg selv til graven i Nord-Norge.
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
I bisettelsen kommer det antakelig blomster eller krans fra Equinor, lederavdelingen i Aftenposten, Fornybar Norge og topplederne i LO og NHO. Altså alle de vennene et parti som SV under normale omstendigheter ikke trenger.
Jo, det er to kommunestyrerepresentanter i Hammerfest SV som hyller Haltbrekken og Bergstø.
For disse to er det logisk å være tilfredse, de kjemper for forlenget levetid for arbeidsplasser lokalt. Men ellers i landsdelen synes dommen å være at SV tar farvel med Nord-Norge, og overlater det lille de har igjen av velgere til Rødt.
Arbeiderpartiet melker, på sin side, talepunktene om seg selv som et nyrenovert og forutsigbart næringslivsparti. Det kan de saktens trenge. De ser på Melkøya som en mulighet til å gjenvinne noe av den tapte tilliten i næringslivet.
Samtidig er det annen observasjon som er slående. Og det er hvordan Arbeiderpartiet i Finnmark har utspilt sin rolle som et korrektiv til partiledelsen.
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
Tidligere kunne høvdingene i Finnmark reise til Oslo og slå neven i bordet når partiet rotet det til. Det skjer ikke lenger. Kanskje har Rafaelsen og Næss blitt så husvarme i Oslo at de ikke ser skogen for bare trær.
Hjemme er det nok av folk som kan fortelle dem at kraftløftet for Finnmark er en politisk luftspeiling som om kort tid vil bite dem hardt i baken. Hvor lenge skal Ap i Finnmark gjenta bløffen fra energiministeren om at dette Kraftløftet går etter planen?
Det gjør den jo ikke. Nylig ble Davvi-prosjektet, som er raskest realiserbart, i en steinørken i Lebesby, stanset av NVE fordi de negative konsekvensene for natur, samisk kultur og tradisjonell bruk blir store, ifølge NVE.
Der ligger lista fra NVE nå. Når man sier nei til et stort prosjekt, med seriøse finske eiere, som har drevet det frem gjennom mange år, hvordan skal det gå med de 11 andre vindkraftprosjektene i Finnmark der konfliktene med rettighetshaverne står i kø?
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
Kraftløftet er i virkeligheten avlyst, og det strir mot all fornuft å ikke erkjenne det. Hvor selvmotsigende skal man forvente at Ap kan være uten at det rammer partiets troverdighet?
LES OGSÅ
Det er på tide å møte finnmarkinger i øyehøyde, og innrømme at planen med vindkraft ikke kommer til å fungere
Mye tyder på at den «drømmen» Terje Aasland i august 2023 sa han skulle realisere for Finnmark, kan utvikle seg til et mareritt for partiet. En redningsplanke kan selvfølgelig være å kjøre videre med gasskraftverk i Hammerfest for å sikre noenlunde stabil tilførsel av kraft. Men da blir det ikke like hyggelig for statsministeren på klimatoppmøtene.
Uansett er utfallet av dette gitt. Det er som et togkrasj i sakte film.
Hele Melkøya-saken hviler jo, som alle vet, på et enkelt fundament. At beslutningen var forsvarlig ut fra tilgang på kraft og nett.
Slik synes det ikke lenger å være. Og det fremstår som mer og mer besynderlig at Equinor i 2021 kunne få innvilget sin konsesjon for å elektrifisere Melkøya, uten konsekvensutredning, uten at det ble gjort noen vurderinger av hvilke fremtidige kraftutfordringer det ville medføre for Finnmark.
ANNONSE
Kjøp annonse her - selvbetjent og enkelt
Man kunne unnskylde det med latskap at ikke Finnmark Arbeiderparti innser alvoret i denne situasjonen. Men så enkelt er det ikke.
De samiske interessene som er knyttet til reindriften synes ikke å være til å rikke. Hvis Finnmark Arbeiderparti mener løsningen er at Norge skal bygge vindkraft gjennom full konfrontasjon med rettighetshavere, og årevis i rettssalene med påstander om brudd på folkeretten, og i tillegg tre ut av ILO-konvensjonen om urfolk, er vel tiden snart inne for å si det høyt
Kan være et bilde av tekst som sier 'TLLE Kommentar Melkaya-saken SV folger seg selv til graven i nord'
 

Details
Category: Blog
Hits: 35
Arnt Vegar Jensen, Tromsø Frp

Debatten om kullgruvedrift på Svalbard har igjen blusset opp, etter at Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug tok til orde for å vurdere gjenåpning av norsk kullproduksjon på øygruppen. Kritikken har ikke latt vente på seg, særlig fra miljøbevegelsen og MDG. Likevel er det nødvendig å løfte blikket og diskutere dette spørsmålet med et bredere perspektiv enn symbolpolitikk og slagord.

Jeg har selv bodd flere år på Svalbard og sett på nært hold hvilken betydning kullgruvedriften har hatt – og fortsatt kan ha – for bosetting, arbeidsplasser og stabilitet i lokalsamfunnet. Gruvedriften har ikke bare vært en næring, men selve fundamentet for helårsaktivitet, norske familier og et robust samfunn i et av verdens mest krevende områder å bo i. Dette er erfaringer som ofte mangler i den nasjonale debatten.

Kullet på Svalbard er ikke hvilket som helst kull. Det er veldokumentert at forekomstene har høy kvalitet, med relativt lavt innhold av svovel og andre uønskede urenheter. Nettopp derfor har Svalbard-kull historisk hatt viktige anvendelser innen industri og metallurgi, hvor renhet og stabil kvalitet er avgjørende. Dette handler ikke primært om kull til gamle kullkraftverk, men om råstoff som fortsatt er helt nødvendig i moderne industri – blant annet i stålproduksjon, sementindustri og andre prosesser der det i dag ikke finnes fullgode alternativer.

Europa importerer i dag store mengder kull og industriråstoff fra land med lavere miljøstandarder, lengre transportavstander og ofte ustabile politiske forhold. Det gir høyere samlede utslipp, større sårbarhet i forsyningskjedene og mindre kontroll. Å avvise bruk av høykvalitetskull fra Svalbard, samtidig som man aksepterer import fra fjerne verdensdeler, er verken konsekvent eller ansvarlig politikk.

Det geopolitiske perspektivet er minst like viktig. Svalbard er et strategisk nøkkelområde for Norge. Norsk aktivitet, bosetting og næringsliv er avgjørende for å sikre reell suverenitetsutøvelse i et Arktis som blir stadig viktigere i internasjonal sammenheng. Historisk har kullgruvedriften vært en bærebjelke for norsk tilstedeværelse på øygruppen. Når industri og arbeidsplasser forsvinner, svekkes også grunnlaget for stabile lokalsamfunn og langsiktig norsk tilstedeværelse.

Å redusere Svalbard til et turistmål og en forskningsplattform alene er et risikabelt eksperiment. Turisme og forskning kan ikke erstatte robuste, helårlige norske arbeidsplasser som gir forutsigbarhet for familier og samfunn. Gjenåpning av gruvedrift vil bidra til norske arbeidsplasser, kompetanse og stabil aktivitet – nettopp det som trengs for å opprettholde et levedyktig norsk samfunn i nord.

Fremskrittspartiets forslag handler ikke om å ignorere klima og miljø, men om å føre en realistisk politikk basert på faktiske behov og globale realiteter. Verden vil i mange år fremover ha behov for industriråstoff. Da bør Norge stille spørsmålet: Skal vi bidra med ressurser av høy kvalitet, produsert under strenge norske krav til sikkerhet og miljø, eller skal vi overlate dette til aktører med langt lavere standarder?

Avslutningsvis er det nødvendig å rette et kritisk blikk mot MDG og deres rolle i denne debatten. Partiet fremstår uten en helhetlig forståelse for Norges sikkerhets- og interessepolitiske situasjon. I sin iver etter symboltung klimapolitikk overser MDG de geopolitiske realitetene vi står overfor: økt stormaktsrivalisering i Arktis, svekket europeisk forsyningssikkerhet og behovet for nasjonal kontroll over strategisk viktige områder. En politikk som i praksis svekker norsk tilstedeværelse på Svalbard er ikke bare naiv – den er uansvarlig. Norge har ikke råd til ønsketenkning i en stadig mer urolig verden. MDG må våkne opp, se rundt seg og erkjenne at ansvarlig politikk også handler om å ivareta norske interesser, suverenitet og sikkerhet.

 

Details
Category: Blog
Hits: 18

AV: Military Defence

det holdt, og dermed knuste det momentumet i Russlands vinteroffensiv 💥❄️
4. januar 2026 startet russiske styrker gjentatte angrep for å bryte gjennom denne kritiske sektoren. I stedet for et gjennombrudd, løp de med hodet først inn i en vegg av ukrainsk forsvar. Presisjonsartilleri, koordinerte droneangrep og disiplinert infanteri-taktikk gjorde Moskvas press til en kver
Bølge etter bølge stoppet, omgrupperte og kollapset. Forsyningsrutene kom under konstant press, kommandokoordinasjonen sviktet og angrepsenhetene ble tvunget til å trekke seg tilbake under store Det som skulle være en avgjørende russisk fremrykning ble et lærebokeksempel på offensiv utmattelse 📉
Pokrovsk står nå som mer enn en defensiv suksess – det er et strategisk signal. Russlands evne til å gjennomføre store angrep eroderer, mens Ukraina fortsetter å diktere tempoet på slagmarken.
👇 Hvorfor å holde Pokrovsk endrer alt fremover.
  1. Russland er desperat og tom for muligheter
  2. Su-57-programmet er i aske.
  3. Les hele Mark Carneys tale om hvordan mellomstore makter navigerer i en verden i rask endring
  4. STØRES VANVITTIGE LUFTSLOTT

Page 1 of 27

Accordeon Menu CK
Login Form
Main Menu Blog
Most Read Posts