På Debatten i kveld slo Jonas Gahr Støre fast at Norge skal kutte 70–75 % av utslippene innen 2035.
Det høres imponerende ut – helt til du faktisk tenker etter hva det betyr.
For å nå det målet må Norge gjennomføre en fullstendig industriell revolusjon. Vi snakker total elektrifisering av transport, ombygging av hele industrien med karbonfangst og grønn hydrogen, halvering av utslippene fra olje- og gass, og radikale endringer i jordbruk, bygg og avfall. Alt dette – på ti år. I et land som knapt har klart 5 % kutt på over 30 år.
Det er ikke bare urealistisk. Det er fullstendig absurd.
Dette er ikke klimapolitikk. Det er politisk teater. En statsminister som står og lover et mål han vet han aldri trenger å stå til ansvar for. Og hva er det vi skal rasere industri, økonomi og forvaltning for? For kutt som er irrelevante i global sammenheng. Norges utslipp utgjør under én promille av verdens utslipp. Det betyr ingenting.
Men Støre vil ha applaus. Han vil fremstå som modig og visjonær – så lenge det ikke koster ham noe personlig. Jeg tipper han forlengst har forlatt politikken om 10 år. Han leker stor statsleder mens han i praksis serverer folket en blank løgn.
Det er ikke lederskap. Det er virkelighetsflukt.
Gå å legg deg.