Link to Blog
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
- Category: Blog
- Hits: 2
|
I forfjor kom rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen og i fjor vedtok Stortinget ei oppfølging av denne. Oppfølginga har mildt sagt vært halvhjerta, noe som ikke minst kommer fram i pågående rettssak om Melkøya. I dette innlegget skal jeg likevel ikke ta for meg sentrale myndigheter, men rollen til den kommunen der der omstridte Melkøya-anlegget ligger, altså Hammerfest.
15.05.2025 kan Ságat fortelle at ordføreren i Hammerfest vil gå til rettssak mot reindrifta på Kvaløya, eller Fála, som den heter på samisk, og som også er navnet på reinbeitedistriktet. Dette må være den aller mest skammelige av alle handlinger fra denne kommunen gjennom tidene, og det er ei krigserklæring mot ei hardt pressa næring, mot samisk kultur og indirekte også mot kommunens egen samiske befolkning. Det er ei handling for å motarbeide den forsoninga som Stortinget la opp til med oppnevninga av kommisjonen og et opplegg for å skjerpe motsetningene og gjøre dem uforsonlige.
Ettersom ordføreren er fullstendig historieløs, er det nødvendig å gå noen år tilbake. Vi kan starte med noe som blei skrevet i 1727, men som peker mye lenger bakover: Da sendte sognepresten i Hammerfest en rapport til kongen i København. Der skriver han: «HAMMERFÆST paa QVALØEN Et ældgammelt Væhr, i gamle tiider beboet af Finner, da alle Nordmænd boede uden paa vestre-siide Sørøen; efter at de store væhr med sine Kirker der ude bleve ruinerede, som siges, skeede det ved Ryssernes vold, ere Nordmændene kommen inden paa Øen at boe; saa og i Hammerfæst.» Den eldste bosettingen i nåværende Hammerfest by er altså samisk. (Jeg ser her bort fra visse eks-samer i Hammerfest som hevder at "finsk" i gamle kilder betyr kvensk eller fra Finland, de vet utmerka godt sjøl hva en sjøfinn og en fjellfinn er.)
I det gamle Hammerfest landsogn, omtrent tilsvarende seinere Sørøysund og Kvalsund kommuner, var det i svært stor grad samisk – og samisktalende befolkning. I 1832 bodde det i prestegjeldet (tilsvarende dagens kommune) 466 norske, 1011 sjøsamer og 118 kvener. Utafor sjølve byen var det lenge bare omgangsskole, der det så seint som rundt 1900 var flere kretser med "kun lappisktalende børn". Det var først den harde fornorskingspolitikken med internatbygging som fikk tvunget gjennom et språkskifte. Og et identitetsskifte for mange.
Undertegna kom til Hammerfest i 1975. Jeg er oppvokst i et område med svært få samer, lite kunnskap, men også relativt lite av de fordommene og den motviljen jeg skulle møte i Hammerfest. I mellomtida hadde jeg fått med meg et års skolegang i Guovdageaidnu, som ga et innblikk i samisk kultur og næring og i motsetningene sett fra den sida. Det var en viktig ballast da jeg kom til Hammerfest, slik at jeg unngikk den ensidige påvirkninga som mange andre innflyttere fikk. Mange av disse, også mine daværende politiske kampfeller, blei uforsonlige motstandere av reindrift og samerett, på linje med nåværende ordfører.
Jeg møtte et Hammerfest der det samiske fantes, men det var ganske skjult. Noen ganske få kom fra innlandet og enkelte hadde samiske etternavn, som var vanskelig å skjule, men den sjøsamiske befolkninga fra bygder og fiskevær rundt byen lå lavt. At vår lærer på yrkesskolen var same, var noe ingen snakka om. På byens største arbeidsplass, der jeg arbeida 1977-85, lå samene lavt. Som verneombud opplevde jeg at bedriften fikk tilsendt samiskspråklig utgave av Arbeidsmiljøloven, men bedriftens verneleder avviste denne med at vi ikke har samer her på fabrikken. Noen av arbeiderne hadde registrert at jeg hadde bodd i Guovdageaidnu og var interessert i det samiske, og når vi møttes aleine i korridoren, kunne de hilse "Buorre beaivi" og etter hvert kom det fram at ganske mange kunne mer eller mindre samisk, eller i alle fall at deres foreldre snakka språket. I større forsamlinger blei de derimot tause, og bare krympa seg når det blei hetsa mot reindrifta, fortalt om helgas "reinjakt" og uttalt at "en god fjellfinn er en død fjellfinn".
Helt på slutten av 1970-tallet skjedde det noe, med kampen om Guovdageaidnu-Alta-vassdraget. Det blei oppretta lokallag av Folkeaksjonen mot utbygginga i Hammerfest, og det blei et miljø der det var akseptert å være same, med eller uten samisk språk. Flere og flere sto fram, og det blei danna ei sameforening. Noen begynte å ønske seg samisk andrespråk i skolen.
Men motstanden mot Alta-utbygginga blei slått ned med politimakt og rettsvesen. Hetsen mot reindrifta og motstanden mot alt samisk fikk derimot nye oppsving. Sameforeninga gikk i oppløsning, da de fleste medlemmene flytta bort. Å stå fram som forkjemper for samiske rettigheter i Hammerfest blei for hardt. Etter hvert fikk vi i Finnmark antisamiske organisasjoner som Nei til Sameland og EDL, der særlig den siste hadde sterk forankring i Hammerfest.
Midt oppe i dette sto reinbeitedistriktet Fála, som i uminnelige tider hadde bodd på Fála/Kvaløya halve året. Der var reinen deres og i stor grad de sjøl født, og der la reinflokken grunnlaget for å klare seg gjennom kalde vintre på vidda. Jeg var blant dem som oppsøkte dem og kjøpte meg reinslakt, mens andre forsynte seg uten å betale. En dal som nå er del av Hammerfest by heter fra gammelt på norsk Reindalen. Navnet sier antakelig for mye, for i bymiljøet er det erstatta av "Prærien". Forsåvidt også et talende navn, om område kolonister har erobra fra urfolk. Reindalen ligger under Storfjellet, som på samisk heter Boazovággi, eller "Reinfjellet". I Hammerfest kommunestyresal henger et bilde på veggen. Det viser byen i gamle dager, med reindriftssamer og gammer nært inne på byen. Likevel har byen og kommuneledelsen i stor grad framstilt reindrifta som inntrenger i deres by. Da jeg bodde i Hammerfest var det stadige konflikter på grunn av rein som kom inn i hagene og parkene, spiste opp hageblomstene og etterlot seg noen etterlatenskaper. Det var stadige krav om at de få reineierne skulle holde vakt 24 timer i døgnet rundt hele byen så ingen av de ca. 2000 rein kom seg inn på sine tradisjonelle beitemarker i byen.
Seinere klarte man å komme til enighet om å bygge et reingjerde rundt byen. Dette har i liten grad fungert, er dårlig vedlikeholdt og har egentlig bare gjort vondt verre, da det nå er vanskeligere å jage rein tilbake til utsida av gjerdet. Denne situasjonen er det nå Hammerfest-ordføreren vil straffe reindrifta for. En kommune som på grunn av sin innsats for å øke norsk produksjon av klimagasser og raseringa av den vakre øya Muolkkut (fornorska til Melkøya) for ei tid blei søkkrik, før man klarte å kjøre seg sjøl konkurs. Den kommunen skal nå knekke reindrifta og reineierne i Fála gjennom rettsvesenet, og tvinge dem til å betale for alle skader på grunn av et gjerde som ikke fungerer, samt trolig millioner i utgifter til dyre advokater på begge sider. Slik skal kommunen sette sluttstrek for alle drømmer om forsoning og samarbeid mellom norsk og samisk befolkning, mellom sjøsamer og flyttsamer og mellom forvaltning og næringer.
Mot slutten av 1980-tallet var det krise i fiskerinæringa, og ikke lenger noe arbeid for meg i Hammerfest. Jeg fikk lærerjobb i Guovdageaidnu og blei der. Erfaringene med forholdet mellom samisk og norsk, i og utenfor skoleverket, fikk meg til å bli med å skrive samisk skolehistorie. Det førte meg tilbake til Hammerfest. I Statsarkivet fant jeg historiene fra lærere på Seiland og Sørøya som på begynnelsen av 1900-tallet hadde bare samisktalende elever og klaga over foreldrenes "seige vedhengen ved det lappiske sprog". Jeg tenkte at denne historia måtte komme tilbake til Hammerfest, og skreiv en artikkel til historielagets årsskrift Øyfolk. Men redaksjonen ville ikke tro det jeg skreiv, og det var svært motvillig at de til sist gikk med på å trykke artikkelen. Gjennom mange år har dette historielaget og bokserien gjort sitt beste for å overse det samiske i Hammerfestområdet.
Etter en del år i samisktalende miljø kunne jeg komme tilbake til Hammerfest og Kvalsund og få tidligere elever å fortelle på sitt morsmål samisk om hvilke erfaringer de hadde hatt fra sin skolegang. De fortalte om hvordan skolen motarbeida alt samisk, helt fram til slutten av 1960-tallet. da de aller siste samisktalende elever forlot skolen i daværende Kvalsund kommune. Jeg intervjua skolesjefen i Hammerfest som sa at det samiske aldri hadde vært noe viktig i deres kommune, og samisklæreren som fortalte hvordan hun opplevde den negative holdninga fra kommunen.
Et par hundre år med fornorsking har skapt mye vondt blod mellom folkegrupper i Finnmark. Samer, kvener og nordmenn er satt opp mot hverandre, det samme er flyttsamer og fastboende samer på kyst og i innlandet. Sannhets- og forsoningskommisjonens mål var å få fram denne historia og legge grunnlaget for ei oppretting og forsoning, så folkegruppene for framtida kan samarbeide med større gjensidig forståelse for hverandres interesser og behov. Hammerfest-ordføreren gjør nå sitt beste for å sabotere dette. Finnes det virkelig ikke politikere i Hammerfest som har mot til å ta til motmæle?
Svein Lund
redaktør Samisk skolehistorie
|
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
- Category: Blog
- Hits: 36
Skrevet av: Øystein Sjølie
|
I et innlegg på NRK Ytring omtaler Frederic Hauge og Nina Hjellegjerde fra Bellona en rapport de har bestilt fra konsulentselskapet Analyse & Tall. Rapporten handler om omfang og spredning av såkalte «klimamyter» på Twitter og på Facebook-kontoene til medier, politikere og ulike interesseorganisasjoner de siste fem årene. Rapporten hevder at mellom 40 og 50 prosent av alle påstandene som handler om klima, er «klimamyter», eller «rent sprøyt» som Hauge omtaler dem som i rapportens forord. Dette er imidlertid slett ikke sant, siden mange påstandene som rapporten kaller «myter» stemmer. I analysen har Analyse & Tall delt påstandene i fem kategorier myter. De tre første kategoriene dekker spørsmål om klimaendringene skjer og hvor alvorlige de er. Det er lett å være enig i at det er en klassisk klimamyte å benekte at klimaet endres, og det gjennomføres jevnlig undersøkelser over hvor vanlig en slik oppfatning er. Den fjerde kategorien klimamyter i denne analysen handler imidlertid ikke om klimaet, men om at «klimaløsninger virker ikke». Her er det i hovedsak påstander om politiske tiltak vil fungere, og påstander om ulike energiformer, både fornybare og fossil. En av «klimamytene» er at fornybar energi er upålitelig, en annen er at det finnes mye fossil energi, en tredje at fossil energi er billig.  Faksimile fra rapportens side 23: Eksempler på “klimamyter” i kategori 4 Er dette myter? Mange vil vel hevde at disse påstandene er ganske presise, og at det nettopp er det som gjør det så vanskelig å løse klimautfordringen. FNs klimapanel er over 30 år gammelt, og nesten alle verdens land (utenom USA under Trump) har underskrevet på å kutte utslippene. Likevel går utslippene opp. At utslippene går opp skyldes at de stiger i fattige land og mellominntektsland, stort sett fra lave nivåer. Disse landene bruker stadig mer fossil energi fordi dette på mange områder er både bedre og billigere enn sol- og vindkraft. I verdens rike land har utslippene falt i flere tiår. Faktisk er utslippene fra Kina nå betydelig høyere enn utslippene fra USA, Europa og Japan til sammen. Men høye kinesiske utslipp er likevel en klimamyte i Bellonas rapport. Økt utbygging av vindkraft har utvilsomt bidratt til lavere klimagassutslipp de siste årene. Like utvilsomt er det at utbygging av vindkraft er et alvorlig inngrep i miljøet. Bellonas innlegg på NRK Ytring var særlig rettet mot Motvind, en miljøorganisasjon som slåss mot vindkraft i Norge nettopp på grunn av miljøinngrepene. Men at klimapolitikk, herunder vindkraft, skader miljøet, kalles en klimamyte i denne rapporten. De aller fleste av påstandene i rapportens kategori 4 er ikke myter. Den siste kategorien påstander i rapporten er at klimabevegelsen og klimaforskere er upålitelige. Her er det lett å være enig i at de fleste påstandene er «myter», som for eksempel at temperaturdata er upålitelige. At klimabevegelsen og mediene er alarmister er imidlertid ikke en myte. Sveriges Radio dokumenterte nylig at FNs generalsekretær, Unicef og FNs miljøprogram hver for seg har overdrevet truslene ved klimaendringer. I min bok Oljeboka dokumenterer jeg en rekke slike overdrivelser, fra organisasjoner, politikere og medier. At slike overdrivelser er omfattende, er ingen myte. Av alle kommentarene Analyse & Tall har vurdert, tilhører over halvparten kategori 4, altså påstander om klimapolitikk og energiformer, mens nesten en tredjedel tilhører kategori 5, at klimabevegelsen overdriver. De tre andre kategoriene utgjør et mindretall av kommentarene, ofte et forsvinnende lite mindretall.
 Faksimile fra rapportens side 13: Fordeling av Facebook-kommentarer på ulike “klimamyter” Rapporten utgjør dermed i seg selv en stor overdrivelse. Ikke om klimatrusler, men om omfang og spredning av klimamyter. Dette er langt mindre omfattende enn hva Bellona gir inntrykk av. At Bellona også har et overdrevet syn på truslene ved klimaendringer indikeres imidlertid av første setning i forordet til denne rapporten: «Den største trusselen mot en levelig verden». Heldigvis er det ikke noe grunnlag for en påstand om at klimaendringer representerer en slik trussel i FNs klimapanels rapporter. Men det er slike påstander man gjerne kommer med når man er en kamporganisasjon, som Bellona er, i likhet med Motvind. Subscribe to Ingen dommedag i sikte - om energibruk og klimaendringer |
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
- Category: Blog
- Hits: 430
av: Yngve Hagen
|
TROND GISKE DU TAR FEIL FRP STJELER IKKE VELGERE FRA AP
Dette er velgere som tenker selv og vil ha ny politikk og har forstått at FrP er fremtiden Det eneste partiet med en fornuftig politikk. Flere og flere ser galskapen sosialistene og AP har ført oss i
Frp tar 35.000 velgere fra Ap, og gir bare 1000 tilbake.
Frp er et parti for folk flest, Det er sannheten. Frp tar vare på de svakeste i vårt land, men for å kunne gjøre det må vi også ta vare på dem som skaper arbeidsplasser. Denne Regjeringen har greid å jage ut de kreative menneskene til å flytte ut av landet, derfor er tiden inne for å få en ny regjering med Frp i spissen.Og Listhaug som statsminister.
Valget 2025 med Listhaug som Norges nye statsminister Bra at Fremskrittspartiet, nå ser ut til å bli storebroren i Regjeringen! .Glad for att flere og flere ser at det er nødvendig å få FrP på toppen i politikken. Frp kommer til å bli det største partiet. Folket vil ha en endring.Og det får vi med FRP MEN HUSK DET KOMMER TIL Å TA LITT TID OG RYDDE OPP ETTER
STØRE FRP HAR DEN BESTE POLITIKKEN FOR FOLK OG LANDET
GÅ AV - NOK ER NOK STØRE DU ER EN KATASTROFE FOR NORGE
Ap går på sitt største nederlag ved valget neste år.
Gamlegutta i Ap Einar Gerhardsen, Haakon Lie og Trygve Bratteli Odvar Nordli kan være glade dem ikke opplever denne karen Som Bratteli sa at Ap må forstå tiden man lever i og gi folk svar de tror. Regjeringen øser ut millioner/milliarder til andre land, men det sitter tydeligvis langt inne for å hjelpe egen befolkning. Dette er feil mann som statsminister i Norge! Han maktet ikke den oppgaven og bør tre av omgående for ikke å lage flere problemer for seg selv og det norske folket som lider særlig under hans ledelse!- Reiulf Steen varslet katastrofe med Støre. Han så rett. Hele regjering er en tragedie
Dette idiotiske rotet med strømpriser har sendt AP velgerne andre steder , men dette har de selv vært med å stemt på så de kan takke seg selv , strøm er infrastruktur og skal IKKE på børs ! Her må vi passe på hvilken time på døgnet når det lønner seg å vaske klær , er jo helt vanvittig ! , stort sett har vel folk andre ting å tenke på enn dette sludderet , ser ut som det gjelder å plage folk mest mulig ! Folk går og venter på at renten skal gå ned. Får høre til stadighet at nå blir det bedre, nå skal dere få bedre økonomi. Men hva skjer, jo de bruker så mye penger å risikere at renten blir satt opp igjen. Eller at renta blir stående uten å gå ned slik alle ønsker å håper. De gjør ingenting for at dette skal skje, men stikk motsatt. Å sånn har det vært med alt denne regjeringen gjør Hele regjeringen må fjernes, få inn nye.STEM FRP. Regjeringen Støre er noe av det verste som har styrt Norge. Han juger for folk med uføretrygd og pensjon. Og juger om mye annet også. Nei, han egnet seg ikke som statsminister Støre har ikke evnet å lede Norge på en måte som skaper tillit og trygghet. Hans regjeringstid har vært preget av svak ledelse, dårlig dømmekraft og manglende forståelse for hva som virkelig betyr noe for vanlige folk. Regjeringen har etter hvert fremstått som en flokk med mennesker folk ikke klarer å stole på. Høye strømpriser og renter, økende matkostnader og en helsekrise har rammet nordmenn hardt under Støres ledelse. I
Det er ufattelig at en erfaren politiker som Støre ikke skjønner hva han burde gjort for å redde skinnet sitt. Om han hadde lyttet til folket ville han fått følgende råd:
1) Reduser dramatisk den hodeløse innvandringen
2) Kutt ut fordyrende mellomledd og selg strøm direkte fra offentlige produsenter til norske husholdninger for en fast, akseptabel pris.
3) Ta penger fra Oljefondet og betal ned alle bomveier
4) Kutt den udemokratiske og altfor sterke kontakten mot LO.
5) Bruk oljepenger, mens vi enda har dem til, på utsiden av statsbudsjettet til å bygge landet
 |
- Details
- Written by: root
- Category: Blog
- Hits: 425
Av: Hege Storhaug
|
At Oslo Ap valgte Kamzy foran Hadia Tajik som sikker plass på stortingslisten neste år, bekrefter det enorme forfallet i Ap.
Valget var en gavepakke til borgerlig side. Tajik er nemlig et lysende hode som er full av politisk realisme. Hun er dessuten verbalt slagkraftig.
Med Kamzy blir det Kamala Haris-politikk, altså ren og skjære woke.
Kamzy vil ha hijab i politiet, hun mener politiet og kommuneansatte er infiltrert av "strukturell rasisme". Hun vil ikke kalle seg norsk. Hun mener det er ingen sammenheng mellom den eksplosive ungdomskriminaliteten og innvandring. Ja, kan hun få nok innvandring fra ikke-fungerende stater?
Nordmenn er per definisjon rasister, i hodet til Kamzy.
Og så er det abortkampen, der hun i likhet med Kamala Harris ikke har egne barn. For Gunaratnam, som med Harris, er kampen for å utvide abortgrensen viktig.
Tajik var Aps stjerneskudd nummer 1. Da hun ble tatt i pendlerboligsaken, sank statusen hennes som et blylodd. At hun var svært aktivt involvert i å senke Trond Giske i Me too-kampanjen, fikk mange til å miste sansen for henne.
Ap er et synkende skip som nekter å ta innover seg at vanlige folk er drittlei politikken de fører, enten det er snakk om skatteunndragelser begått av sittende statsråder, skattelovgivning som får innovative hjerner til å flykte landet, elektrifisering av sokkelen og ymse grønne skifter, blodpriser på bensin, strøm og dagligvarer eller en utenrikspolitikk som får oss til å framstå utad som den muslimske verdenens forlengede arm.
På dette synkende skipet skal nå Kamzy sitter ved roret. Takk til Oslo Ap for å tilrettelegge for nok en økende flukt fra Ap.
|
- Details
- Written by: root
- Category: Blog
- Hits: 411
Av: Per Olaf Lundteigen
|
Mandag 25. og tirsdag 26. november var jeg i Brussel med Stortingets EFTA-delegasjon. Temaet var internasjonal handel og EUs manglende konkurransekraft i forhold til USA og Kina.
Nå er det slutt på praten om globalisering og den globale landsbyen. Sikkerhetspolitikken blir viktigere for hver dag. Med president Donald Trump i USA blir det innført høye tollsatser på eksport til USA. Kinesiske varer vil måtte finne nye markeder. Det vil påvirke hele verdenshandelen. Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil bli satt enda mer på sidelinja. Vi kan gå fra den ene grøfta med friest mulig handel til den andre grøfta med proteksjonistisk handelspolitikk styrt av stormaktene.
LES OGSÅ
30 år siden «et rungende NEI i distriktene»: – Det har alltid vært store spenninger i en bred nei-front
Samtidig er det trekk ved internasjonal politikk som minner om starten på 1930-åra. Det er skremmende. Senterpartiet må derfor holde fanen høyt for folkestyre, miljø og internasjonal solidaritet, samt økt nasjonal vareproduksjon. Vi må investere i samhold mellom folk og sterkere beredskap. Verden trenger land med sjølstendige stemmer.
Et sjølstendig Norge kan arbeide gjennom WTO for rettferdige internasjonale handelsregler hvor beredskap og bærekraftig bruk av naturen og et anstendig arbeidsliv blir viktig. Erkjennelsen hos den kommende EU-kommisjonen er at produksjonslivet må rustes opp. EU kan ikke overlate stadig mer av vareproduksjonen til resten av verden. Produksjonskapasiteten i EU er nå altfor liten. Samtidig er et av problemene for høye strøm- og energipriser i forhold til USA og Kina.
ANNONSE
Vise din egen annonse her?
LES OGSÅ
Hva gjør Nei til EU med unge konservative EU-motstandere?
Lønnsomheten i privat næringsliv blir for dårlig. Tyskland og flere andre EU-land hadde et energifortrinn med billig russisk gass. Med krigen i Ukraina er og blir det historie. Nesten daglig kommer det nyhetsmeldinger til Norge om planlagte nedleggelser av store industribedrifter i Tyskland. Tysk fagbevegelse mobiliserer. Det tyske økonomiske lokomotivet er i både økonomisk og politisk trøbbel. Mest trolig blir det nyvalg til den tyske Forbundsdagen (Stortinget) i februar. Dagens regjering har brutt sammen. Det høyreekstreme partiet AfD (Alternative für Deutschland) er i frammarsj.
Nå behandler EU to store rapporter om henholdsvis EUs konkurransekraft og det indre marked. To tidligere italienske statsministre (Mario Draghi og Enrico Letta) har ledet arbeidet. Derfor heter de Draghi- og Letta-rapportene. Hovedbudskapet er at EU-landene må investere i stor skala for å kunne realisere EUs omstillingsmål og opprettholde konkurransekraft i framtida.
LES OGSÅ
1994: En norsk oppvisning i folkestyre
Tilrettelegging for økte investeringer i privat næringsliv samt investering i nødvendig offentlige prosjekter krever svært mye penger fra skattebetalerne. Penger som verken unionen sjøl eller medlemslandene har.
Professor og EU-tilhenger Erik Oddvar Eriksen beskreiv det slik i boka Det Norske paradoks – om Norges forhold til Den europeiske union: «Det er et eksperiment uten forbilde som vi er vitne til i Europa». Med dette påpekte han at EU har en grov systemfeil når de store toneangivende EU-land har innført felles valuta – euro – uten at EU har et felles finansdepartement, som har beskatningsrett overfor sine innbyggere og bedrifter. Derved får de ikke en nødvendig felles økonomi for å løse felles oppgaver. Stadig mer penger må derfor lånes. Det er ikke forsvarlig over tid.
LES OGSÅ
Bondevik har snudd i EU-spørsmålet
Draghi- og Letta-rapportene er en rungende påminnelse om EUs behov for handling. Letta foreskriver økt bruk av forordninger og mindre nasjonalt handlingsrom. EU-landene skal overføre mer av sin nasjonale støtte til EU-prosjekter.
Alt dette er kjente toner fra makteliten i Brussel som arbeider for å styrke det overnasjonale EU på bekostning av nasjonalstatenes myndighet. Dette er også i samsvar med Europabevegelsens vedtekter. De er medlem i European Movement International (EMI) som arbeider for etablering av et forent føderalt Europa. Det som på godt norsk kalles Europas forente stater.
ANNONSE
Vise din egen annonse her?
Problemet for EU-makteliten er bare at innbyggerne i valg protesterer på å gå den veien. EU står i et skårfeste. En greier ikke samles om veien videre. Derved blir det for lite handling.
I Norge er det annerledes. Vi har ennå et klart sterkere fellesskap blant folk, kombinert med at stortingsflertallet har stor økonomisk handlefrihet. På fellesskapets vegne kan Stortinget bevilge til byggende tiltak i Norge for å sikre større nasjonal kontroll. Tiltak som er nødvendige for å møte krav til omstillinger nasjonalt og ikke minst internasjonalt.
LES OGSÅ
Regjeringen synes å kopiere Trump-modellen
Men det må skje med en felles virkelighetsforståelse. Det må skje etter en plan som skaper begeistring i vår fellesskapsflokk. Vi må prioritere tydelig og legge stein på stein. Det er i god senterpartitradisjon.
Norge og EU har et nært gjensidig avhengighetsforhold. Vi er naboer og har sterke felles kulturelle og demokratiske tradisjoner. Sammen med et Storbritannia utenfor EØS er EU-landene vårt viktigste marked for varer og tjenester. Vi hadde en velfungerende handelsavtale med EU fram til 1994. Nå har vi EØS-avtalen. Vi er gjensidig avhengig av regelstyrte handelsforbindelser.
ANNONSE
Vise din egen annonse her?
Norge er nå EU-landenes største energileverandør. Den norske regjering må ikke se ned i møte med EU-kommisjonærer. Regjeringas representanter må opptre myndig og ivareta Norges objektive interesser, når vi eksempelvis må reforhandle regelverket for bruken av likestrømskablene til utlandet. Vi må gjeninnføre stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser i hele Norge.
|