Link to Blog
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
- Category: Blog
- Hits: 290
AV:
Alf R. Jakobsen har et MEGET bra innlegg!
Og det BØR leses !
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
- Category: Blog
- Hits: 274
AV: Joar Dalheim
Trykk på lenke:
https://politikus.no/2023/08/08/hvorfor-ekstremvaer-ikke-er-bevis-pa-klimaendring/
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
- Category: Blog
- Hits: 492
AV: Odd Handegård
Klimaendringene på kloden skyldes historisk sett diverse endringer på sola og i solsystemet vårt, i tillegg til jordens vinkling og bane rundt sola m.m. Dette vet vi. Menneskeskapt virksomhet, som økt CO2-utslipp, er ikke dokumentert, bare eksemplifisert av irrelevante og meningsløse, kortsiktige «klimaendringer» de siste 50 årene. Derfor burde klimadebatten først og fremst handle om de kostbare klimatiltakene som ikke virker. Den kontinuerlige veksten i verdensøkonomien, bidrar til at ingen land med fossile ressurser, har tenkt å redusere produksjonen. - Jeg har tidligere vist til det prinsipielle, vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene, og i dagens utgave av Klassekampen, refererer Bjørn Vassnes til ny interessant forskning ved universitetene i Tromsø og Bergen der empiriske motforestillinger mot det norske klimahysteriet er dokumentert. Her er Vassnes sitt sammendrag: https://www.e-pages.dk/klassekampen/14356/
HOLD HODET KALDT: FORSKERE I TROMSØ HAR I ET NYSKAPENDE FORSKNINGSARBEID PEKT PÅ HVORDAN KLIMAENDRINGENE IKKE BARE GIR HETEBØLGER I SØR – MEN OGSÅ ENDA KALDERE VÆR I NORD. HER SER VI DEN SVENSKE SURFEREN PONTUS HALLIN MED ET SURFEBRETT LAGD AV IS, NÆR STRAUMNES.
Solaktivitet og planetenes posisjoner kan påvirke klimaet – på overraskende måter.
Bjørn This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Da folk i Tromsø våknet opp med snø på bakken 1. juni, og med gradestokken under null, var det ikke rart at noen begynte å tvile på spådommene om global oppvarming. For dette hadde ikke skjedd på over 25 år. Og skal vi tro forskere fra Bjerknessenteret i Bergen og Polarinstituttet i Tromsø, kan dette være et forvarsel: De spår nemlig kaldere klima i vente – i hvert fall i nord. Polarforsker Stig Falk-Petersen (Akvaplan-niva) oppsummerer i en artikkel på forskersonen.no ( 8. juni), at er det « … sannsynlig at vi får en økning i utbredelse av sjø-is og lavere temperaturer de neste tiårene, lik det vi hadde i den kalde perioden fra slutten av 1950 til 80-tallet.»
Det nordiske kartet
Spådommen er basert på flere typer data: For det første har Falk-Petersen og kolleger funnet nøyaktige data på variasjoner i iskanten i Barentshavet over 440 år, samlet inn fra skipslogger fra hollandske hvalfangere, polarekspedisjoner og fangstfolk i tillegg til observasjoner fra fly og satellitter i nyere tid. Disse dataene har de sammenholdt med historisk informasjon som viser at iskantvariasjonene sammenfaller med klimavariasjoner lenger sør. For eksempel var iskanten svært langt sør mellom 1620 og 1660, da vi også hadde en kuldeperiode i Nord-Europa. I 1658 frøs til og med Storebælt og Lillebælt (havstykkene mellom de danske øyene Fyn, Sjælland og Jylland) til, slik at hæren til svenskekongen Karl X Gustav kunne gå over til Sjælland og tvinge danskene til fred – Roskildefreden – som endret kartet over Norden drastisk: Danmark mistet Skåne, og Norge mistet Bohuslän (for en tid også Trøndelag). Kuldeperioden fikk med andre ord store politiske følger.
Påvirker fiske og fangst
Klimavariasjonene har også hatt store økonomiske følger ved å påvirke mulighetene for fangst i Arktis, noe som for eksempel spilte inn da nederlandsk hvalfangst nord og vest for Spitsbergen hadde en gullalder rundt 1680. Bestandene av torsk og sild har variert sterkt i perioder. På 1950-tallet var den norske torskestammen på 4–5 millioner tonn. Men med kuldeperioden på 1960–’70 tallet falt den til cirka en million tonn. Etter en litt varmere periode igjen, frykter forskerne nå at de neste tiårene vil by på magrere tider for fiskeriene, fordi iskanten vil komme lenger sør og klimaet bli kaldere, noe som vil påvirke den biologiske produksjonen i havet negativt.
Den varme strømmen
Hva kommer disse klimavariasjonene av? Det forskerne i Tromsø har gjort (i to artikler i International Journal of Astronomy and Astrophysics), er å finne mulige årsaker i endringer i solaktivitet og planetenes posisjoner. Det er nemlig slik at de varme periodene i Nord-Europa faller sammen med stor solflekkaktivitet omkring årene 970, 1100–1250, 1350, 1550, 1750, 1860 og 1910–2020. De kalde periodene er årene med liten solaktivitet, som årene rundt 1050, 1300, 1450, 1700 og 1810. Men hvordan påvirker dette klimaet?
Nøkkelen ser ut til å ligge i Golfstrømmen, som frakter varmt havvann fra Karibien til Europa. Før den når Europa, deler den seg i to: Den ene delen bøyer sør mot Kanariøyene, mens den andre fortsetter nordover, forbi Norge og opp i Arktis (det er denne som gjør at vi her i Norge kan drive jordbruk på samme breddegrad som Nord-Grønland). Mengden av varmt vann som går til Kanariøyene og opp til Arktis, varierer imidlertid. Denne variasjonen ser ut til å følge variasjonene i solflekkaktivitet, som igjen påvirker jordas rotasjon, som forskerne skriver: «Når jordrotasjonen avtar, øker intensiteten i den nordlige grenen mens den minker når jordrotasjonen tiltar. Styrken i den nordlige og sørlige gren av Golfstrømmen vil derfor veksle mellom perioder der varmt vann i hovedsak styres mot den nordlige eller sørlige gren.».
«Bryteren» i Arktis
Det er også slik at de andre planetenes posisjoner i forhold til jorden har innvirkning på klimaet. Fordi planetens baner ikke er sirkulære, men elliptiske, vil den samlede gravitasjonseffekten til solsystemet endre seg i sykluser. Dette skjer i et komplisert mønster som er bestemt av posisjonen til de fire største planetene, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Etter en periode på 179 år er planetene tilbake til omtrent samme posisjon, og det kompliserte mønsteret gjentas med små endringer, ifølge forskerne.
Det er med andre ord mange utenforliggende elementer som påvirker klimaet på jorden, og spesielt i Arktis. Analysene til forskerne i Tromsø og Bergen tilsier at sjøisen vil bevege seg sørover de neste tiårene. Dette vil med all sannsynlighet føre med seg et kaldere klima, spesielt i nord, men også muligens et stykke sydover. I hvor stor grad dette vil påvirke den globale trenden er usikkert. Men vi vet at Arktis har fungert som en «av-og-på-bryter» for store klimaendringer, fordi hendelser her trigger store forandringer i hav- og vindstrømmer, og i albedoen , energien som hvite overflater (snø og is) sender tilbake i atmosfæren, og som kan utgjøre forskjeller på mange grader. Når havisen og snødekket øker, øker også albedoen, og det er nord i Arktis at utslagene her er størst.
Komplekse konklusjoner
Det blir derfor feil å fremstille klimautviklingen slik at den vil foregå lineært og slavisk følge økningen i CO₂-innholdet i atmosfæren. Klimaet er mer komplekst enn som så. Det er også andre prosesser som spiller inn, ikke minst svingningene som gjennom de to siste 2,5 millioner år har ledet jorden gjennom en regelmessig serie med istider, med mellomistider som har pleid å vare bare 10.000 år (cirka så lenge som sivilisasjonen har vart). Det er derfor vi inntil nylig ble fortalt at vi snart var på vei inn i en ny istid – en virkelig klimakatastrofe. Men som vi, med våre utslipp, kanskje har klart å utsette.
Uansett synes klimautviklingen å være mer usikker enn vi gjerne blir fortalt – spesielt for oss som bor her i nord. En ny «Lille Istid», med sterk nedgang i fiskerier og umulige forhold for landbruk, høres ikke forlokkende ut. Selv om forskerne i Tromsø prøver å sukre pillen: «en positiv effekt av fortsatt fall i gjennomsnittstemperaturen vil kunne gi syv til åtte måneders skisesong med snødybder på to meter for entusiaster i Tromsø og økt skiturisme.»