- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
|
På Debatten i kveld slo Jonas Gahr Støre fast at Norge skal kutte 70–75 % av utslippene innen 2035.
Det høres imponerende ut – helt til du faktisk tenker etter hva det betyr.
For å nå det målet må Norge gjennomføre en fullstendig industriell revolusjon. Vi snakker total elektrifisering av transport, ombygging av hele industrien med karbonfangst og grønn hydrogen, halvering av utslippene fra olje- og gass, og radikale endringer i jordbruk, bygg og avfall. Alt dette – på ti år. I et land som knapt har klart 5 % kutt på over 30 år.
Det er ikke bare urealistisk. Det er fullstendig absurd.
Dette er ikke klimapolitikk. Det er politisk teater. En statsminister som står og lover et mål han vet han aldri trenger å stå til ansvar for. Og hva er det vi skal rasere industri, økonomi og forvaltning for? For kutt som er irrelevante i global sammenheng. Norges utslipp utgjør under én promille av verdens utslipp. Det betyr ingenting.
Men Støre vil ha applaus. Han vil fremstå som modig og visjonær – så lenge det ikke koster ham noe personlig. Jeg tipper han forlengst har forlatt politikken om 10 år. Han leker stor statsleder mens han i praksis serverer folket en blank løgn.
Det er ikke lederskap. Det er virkelighetsflukt.
Gå å legg deg.
|
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
KLAR TALE FRA BERNTSEN DETTE SIER ALT OM AP
|
Her har vi en fra Ap bastionen som i det minste har skjønt hvor det bærer hen ,og det meste på grunn av et fantasi skifte (det grønne skiftet)
Thorbjørn Berntsen: Støre har mistet garderoben Han har så rett i de han sier her Berntsen er en klok mann
Partiveteranen Thorbjørn Berntsen mener det ikke er noe makt igjen i Arbeiderpartiet
Thorbjørn Berntsen (88) var i flere tiår tilknyttet Aps maktapparat. I 1989 ble han valgt som nestleder i partiet, og året etter ble han miljøvernminister, en post han hadde i sju år.
Berntsen har fortsatt følere ute i partiet, og bekrefter Mellems påstander om at flere er klare for at Støre skal gå.
Det er helt sikkert. Det er en ganske stor oppgitthet. Vi kan ikke fortsette nå, sier Berntsen til ABC Nyheter.
Vi har en jobb å gjøre framover. Det er ikke noe tvil om det. Jonas er ikke noen type som bør gjenvelges, sier Berntsen han har så rett.. Den som har ødelagt mest for Norge er nettopp Støre. Han skjønner det ikke selv, og det er enda farligere. Arbeiderpartiet omskriver og kamuflerer sannheten i enhver sammenheng. Støre er totalt uten verdighet og struktur som regjeringssjef
Det eneste som nytter nå er å stemme på Listhaug Ja kom igjen, la oss få Sylvi til makta. Veldig viktig med et sterkt Frp for Norge håper folk virkelig ser dette nå. Så er vi nødt til å bremse innvandringen, og tenke på våre egne(og eldre. Man kan også spørre seg "er det i det hele tatt i norske interesser, at vi bruker så mange milliarder på å bistå folk i tredje verden, når vi vitterlig ikke klarer å håndtere helsevesen, skolevesen, forsvar, infrastruktur og kommuneøkonomi Eldreomsorg i landet?"
|
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
|
I forfjor kom rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen og i fjor vedtok Stortinget ei oppfølging av denne. Oppfølginga har mildt sagt vært halvhjerta, noe som ikke minst kommer fram i pågående rettssak om Melkøya. I dette innlegget skal jeg likevel ikke ta for meg sentrale myndigheter, men rollen til den kommunen der der omstridte Melkøya-anlegget ligger, altså Hammerfest.
15.05.2025 kan Ságat fortelle at ordføreren i Hammerfest vil gå til rettssak mot reindrifta på Kvaløya, eller Fála, som den heter på samisk, og som også er navnet på reinbeitedistriktet. Dette må være den aller mest skammelige av alle handlinger fra denne kommunen gjennom tidene, og det er ei krigserklæring mot ei hardt pressa næring, mot samisk kultur og indirekte også mot kommunens egen samiske befolkning. Det er ei handling for å motarbeide den forsoninga som Stortinget la opp til med oppnevninga av kommisjonen og et opplegg for å skjerpe motsetningene og gjøre dem uforsonlige.
Ettersom ordføreren er fullstendig historieløs, er det nødvendig å gå noen år tilbake. Vi kan starte med noe som blei skrevet i 1727, men som peker mye lenger bakover: Da sendte sognepresten i Hammerfest en rapport til kongen i København. Der skriver han: «HAMMERFÆST paa QVALØEN Et ældgammelt Væhr, i gamle tiider beboet af Finner, da alle Nordmænd boede uden paa vestre-siide Sørøen; efter at de store væhr med sine Kirker der ude bleve ruinerede, som siges, skeede det ved Ryssernes vold, ere Nordmændene kommen inden paa Øen at boe; saa og i Hammerfæst.» Den eldste bosettingen i nåværende Hammerfest by er altså samisk. (Jeg ser her bort fra visse eks-samer i Hammerfest som hevder at "finsk" i gamle kilder betyr kvensk eller fra Finland, de vet utmerka godt sjøl hva en sjøfinn og en fjellfinn er.)
I det gamle Hammerfest landsogn, omtrent tilsvarende seinere Sørøysund og Kvalsund kommuner, var det i svært stor grad samisk – og samisktalende befolkning. I 1832 bodde det i prestegjeldet (tilsvarende dagens kommune) 466 norske, 1011 sjøsamer og 118 kvener. Utafor sjølve byen var det lenge bare omgangsskole, der det så seint som rundt 1900 var flere kretser med "kun lappisktalende børn". Det var først den harde fornorskingspolitikken med internatbygging som fikk tvunget gjennom et språkskifte. Og et identitetsskifte for mange.
Undertegna kom til Hammerfest i 1975. Jeg er oppvokst i et område med svært få samer, lite kunnskap, men også relativt lite av de fordommene og den motviljen jeg skulle møte i Hammerfest. I mellomtida hadde jeg fått med meg et års skolegang i Guovdageaidnu, som ga et innblikk i samisk kultur og næring og i motsetningene sett fra den sida. Det var en viktig ballast da jeg kom til Hammerfest, slik at jeg unngikk den ensidige påvirkninga som mange andre innflyttere fikk. Mange av disse, også mine daværende politiske kampfeller, blei uforsonlige motstandere av reindrift og samerett, på linje med nåværende ordfører.
Jeg møtte et Hammerfest der det samiske fantes, men det var ganske skjult. Noen ganske få kom fra innlandet og enkelte hadde samiske etternavn, som var vanskelig å skjule, men den sjøsamiske befolkninga fra bygder og fiskevær rundt byen lå lavt. At vår lærer på yrkesskolen var same, var noe ingen snakka om. På byens største arbeidsplass, der jeg arbeida 1977-85, lå samene lavt. Som verneombud opplevde jeg at bedriften fikk tilsendt samiskspråklig utgave av Arbeidsmiljøloven, men bedriftens verneleder avviste denne med at vi ikke har samer her på fabrikken. Noen av arbeiderne hadde registrert at jeg hadde bodd i Guovdageaidnu og var interessert i det samiske, og når vi møttes aleine i korridoren, kunne de hilse "Buorre beaivi" og etter hvert kom det fram at ganske mange kunne mer eller mindre samisk, eller i alle fall at deres foreldre snakka språket. I større forsamlinger blei de derimot tause, og bare krympa seg når det blei hetsa mot reindrifta, fortalt om helgas "reinjakt" og uttalt at "en god fjellfinn er en død fjellfinn".
Helt på slutten av 1970-tallet skjedde det noe, med kampen om Guovdageaidnu-Alta-vassdraget. Det blei oppretta lokallag av Folkeaksjonen mot utbygginga i Hammerfest, og det blei et miljø der det var akseptert å være same, med eller uten samisk språk. Flere og flere sto fram, og det blei danna ei sameforening. Noen begynte å ønske seg samisk andrespråk i skolen.
Men motstanden mot Alta-utbygginga blei slått ned med politimakt og rettsvesen. Hetsen mot reindrifta og motstanden mot alt samisk fikk derimot nye oppsving. Sameforeninga gikk i oppløsning, da de fleste medlemmene flytta bort. Å stå fram som forkjemper for samiske rettigheter i Hammerfest blei for hardt. Etter hvert fikk vi i Finnmark antisamiske organisasjoner som Nei til Sameland og EDL, der særlig den siste hadde sterk forankring i Hammerfest.
Midt oppe i dette sto reinbeitedistriktet Fála, som i uminnelige tider hadde bodd på Fála/Kvaløya halve året. Der var reinen deres og i stor grad de sjøl født, og der la reinflokken grunnlaget for å klare seg gjennom kalde vintre på vidda. Jeg var blant dem som oppsøkte dem og kjøpte meg reinslakt, mens andre forsynte seg uten å betale. En dal som nå er del av Hammerfest by heter fra gammelt på norsk Reindalen. Navnet sier antakelig for mye, for i bymiljøet er det erstatta av "Prærien". Forsåvidt også et talende navn, om område kolonister har erobra fra urfolk. Reindalen ligger under Storfjellet, som på samisk heter Boazovággi, eller "Reinfjellet". I Hammerfest kommunestyresal henger et bilde på veggen. Det viser byen i gamle dager, med reindriftssamer og gammer nært inne på byen. Likevel har byen og kommuneledelsen i stor grad framstilt reindrifta som inntrenger i deres by. Da jeg bodde i Hammerfest var det stadige konflikter på grunn av rein som kom inn i hagene og parkene, spiste opp hageblomstene og etterlot seg noen etterlatenskaper. Det var stadige krav om at de få reineierne skulle holde vakt 24 timer i døgnet rundt hele byen så ingen av de ca. 2000 rein kom seg inn på sine tradisjonelle beitemarker i byen.
Seinere klarte man å komme til enighet om å bygge et reingjerde rundt byen. Dette har i liten grad fungert, er dårlig vedlikeholdt og har egentlig bare gjort vondt verre, da det nå er vanskeligere å jage rein tilbake til utsida av gjerdet. Denne situasjonen er det nå Hammerfest-ordføreren vil straffe reindrifta for. En kommune som på grunn av sin innsats for å øke norsk produksjon av klimagasser og raseringa av den vakre øya Muolkkut (fornorska til Melkøya) for ei tid blei søkkrik, før man klarte å kjøre seg sjøl konkurs. Den kommunen skal nå knekke reindrifta og reineierne i Fála gjennom rettsvesenet, og tvinge dem til å betale for alle skader på grunn av et gjerde som ikke fungerer, samt trolig millioner i utgifter til dyre advokater på begge sider. Slik skal kommunen sette sluttstrek for alle drømmer om forsoning og samarbeid mellom norsk og samisk befolkning, mellom sjøsamer og flyttsamer og mellom forvaltning og næringer.
Mot slutten av 1980-tallet var det krise i fiskerinæringa, og ikke lenger noe arbeid for meg i Hammerfest. Jeg fikk lærerjobb i Guovdageaidnu og blei der. Erfaringene med forholdet mellom samisk og norsk, i og utenfor skoleverket, fikk meg til å bli med å skrive samisk skolehistorie. Det førte meg tilbake til Hammerfest. I Statsarkivet fant jeg historiene fra lærere på Seiland og Sørøya som på begynnelsen av 1900-tallet hadde bare samisktalende elever og klaga over foreldrenes "seige vedhengen ved det lappiske sprog". Jeg tenkte at denne historia måtte komme tilbake til Hammerfest, og skreiv en artikkel til historielagets årsskrift Øyfolk. Men redaksjonen ville ikke tro det jeg skreiv, og det var svært motvillig at de til sist gikk med på å trykke artikkelen. Gjennom mange år har dette historielaget og bokserien gjort sitt beste for å overse det samiske i Hammerfestområdet.
Etter en del år i samisktalende miljø kunne jeg komme tilbake til Hammerfest og Kvalsund og få tidligere elever å fortelle på sitt morsmål samisk om hvilke erfaringer de hadde hatt fra sin skolegang. De fortalte om hvordan skolen motarbeida alt samisk, helt fram til slutten av 1960-tallet. da de aller siste samisktalende elever forlot skolen i daværende Kvalsund kommune. Jeg intervjua skolesjefen i Hammerfest som sa at det samiske aldri hadde vært noe viktig i deres kommune, og samisklæreren som fortalte hvordan hun opplevde den negative holdninga fra kommunen.
Et par hundre år med fornorsking har skapt mye vondt blod mellom folkegrupper i Finnmark. Samer, kvener og nordmenn er satt opp mot hverandre, det samme er flyttsamer og fastboende samer på kyst og i innlandet. Sannhets- og forsoningskommisjonens mål var å få fram denne historia og legge grunnlaget for ei oppretting og forsoning, så folkegruppene for framtida kan samarbeide med større gjensidig forståelse for hverandres interesser og behov. Hammerfest-ordføreren gjør nå sitt beste for å sabotere dette. Finnes det virkelig ikke politikere i Hammerfest som har mot til å ta til motmæle?
Svein Lund
redaktør Samisk skolehistorie
|
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
Skrevet av: Øystein Sjølie
|
I et innlegg på NRK Ytring omtaler Frederic Hauge og Nina Hjellegjerde fra Bellona en rapport de har bestilt fra konsulentselskapet Analyse & Tall. Rapporten handler om omfang og spredning av såkalte «klimamyter» på Twitter og på Facebook-kontoene til medier, politikere og ulike interesseorganisasjoner de siste fem årene. Rapporten hevder at mellom 40 og 50 prosent av alle påstandene som handler om klima, er «klimamyter», eller «rent sprøyt» som Hauge omtaler dem som i rapportens forord. Dette er imidlertid slett ikke sant, siden mange påstandene som rapporten kaller «myter» stemmer. I analysen har Analyse & Tall delt påstandene i fem kategorier myter. De tre første kategoriene dekker spørsmål om klimaendringene skjer og hvor alvorlige de er. Det er lett å være enig i at det er en klassisk klimamyte å benekte at klimaet endres, og det gjennomføres jevnlig undersøkelser over hvor vanlig en slik oppfatning er. Den fjerde kategorien klimamyter i denne analysen handler imidlertid ikke om klimaet, men om at «klimaløsninger virker ikke». Her er det i hovedsak påstander om politiske tiltak vil fungere, og påstander om ulike energiformer, både fornybare og fossil. En av «klimamytene» er at fornybar energi er upålitelig, en annen er at det finnes mye fossil energi, en tredje at fossil energi er billig.  Faksimile fra rapportens side 23: Eksempler på “klimamyter” i kategori 4 Er dette myter? Mange vil vel hevde at disse påstandene er ganske presise, og at det nettopp er det som gjør det så vanskelig å løse klimautfordringen. FNs klimapanel er over 30 år gammelt, og nesten alle verdens land (utenom USA under Trump) har underskrevet på å kutte utslippene. Likevel går utslippene opp. At utslippene går opp skyldes at de stiger i fattige land og mellominntektsland, stort sett fra lave nivåer. Disse landene bruker stadig mer fossil energi fordi dette på mange områder er både bedre og billigere enn sol- og vindkraft. I verdens rike land har utslippene falt i flere tiår. Faktisk er utslippene fra Kina nå betydelig høyere enn utslippene fra USA, Europa og Japan til sammen. Men høye kinesiske utslipp er likevel en klimamyte i Bellonas rapport. Økt utbygging av vindkraft har utvilsomt bidratt til lavere klimagassutslipp de siste årene. Like utvilsomt er det at utbygging av vindkraft er et alvorlig inngrep i miljøet. Bellonas innlegg på NRK Ytring var særlig rettet mot Motvind, en miljøorganisasjon som slåss mot vindkraft i Norge nettopp på grunn av miljøinngrepene. Men at klimapolitikk, herunder vindkraft, skader miljøet, kalles en klimamyte i denne rapporten. De aller fleste av påstandene i rapportens kategori 4 er ikke myter. Den siste kategorien påstander i rapporten er at klimabevegelsen og klimaforskere er upålitelige. Her er det lett å være enig i at de fleste påstandene er «myter», som for eksempel at temperaturdata er upålitelige. At klimabevegelsen og mediene er alarmister er imidlertid ikke en myte. Sveriges Radio dokumenterte nylig at FNs generalsekretær, Unicef og FNs miljøprogram hver for seg har overdrevet truslene ved klimaendringer. I min bok Oljeboka dokumenterer jeg en rekke slike overdrivelser, fra organisasjoner, politikere og medier. At slike overdrivelser er omfattende, er ingen myte. Av alle kommentarene Analyse & Tall har vurdert, tilhører over halvparten kategori 4, altså påstander om klimapolitikk og energiformer, mens nesten en tredjedel tilhører kategori 5, at klimabevegelsen overdriver. De tre andre kategoriene utgjør et mindretall av kommentarene, ofte et forsvinnende lite mindretall.
 Faksimile fra rapportens side 13: Fordeling av Facebook-kommentarer på ulike “klimamyter” Rapporten utgjør dermed i seg selv en stor overdrivelse. Ikke om klimatrusler, men om omfang og spredning av klimamyter. Dette er langt mindre omfattende enn hva Bellona gir inntrykk av. At Bellona også har et overdrevet syn på truslene ved klimaendringer indikeres imidlertid av første setning i forordet til denne rapporten: «Den største trusselen mot en levelig verden». Heldigvis er det ikke noe grunnlag for en påstand om at klimaendringer representerer en slik trussel i FNs klimapanels rapporter. Men det er slike påstander man gjerne kommer med når man er en kamporganisasjon, som Bellona er, i likhet med Motvind. Subscribe to Ingen dommedag i sikte - om energibruk og klimaendringer |