- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: Paul Daljord
Nå må nordmenn gjøre noen viktige valg. Skal virkelig en ikke folkevalgt forsamling i Brussel få fortsette å overstyre våre lover og regler her i landet?
"Bensinstasjonene må gjøre sitt" er i denne sammenhengen en klassisk politisk avledningsmanøver:
De store oljeselskapene (som Circle K, Shell/St1 og Uno-X) er fullstendig klar over det juridiske spillet som foregår i kulissene mellom Oslo og Brussel.
Oljeselskapene vet at Norge er under lupen, og ser hvorfor politikernes utspill er hult:
-De vet at "festen" er midlertidig (ESA-overvåking).
Oljeselskapene har juridiske avdelinger som følger EØS-regelverket tett.
De vet at Finansdepartementets kutt på 6,7 milliarder kroner er en høyrisiko-strategi overfor ESA.
Hvis oljeselskapene setter ned prisene ytterligere (tar av marginene sine), risikerer de å bli dratt inn i en sak om ulovlig prisbinding eller mottak av indirekte statsstøtte.
-De vet at kuttet er midlertidig og at det kun varer til 1. september.
-De vet at de juridiske rammene i EØS krever at avgiftene må opp igjen for å samsvare med EUs klimamål (ESR).
Oljeselskapene er de som faktisk skal administrere det nye kvotesystemet (ETS2) fra 2027/28.
De forbereder seg nå på å bli kvotepliktige aktører.
Når politikere ber dem "gjøre sitt", vet selskapene at de om få måneder må legge på enorme summer per liter for å dekke kvotekravene fra EU.
De vil ikke sitte med "Svarte-Petter" ved å ha kuttet marginene nå, bare for å bli utskjelt som grådige når de må øke prisene i 2027/28 pga. EU-pålegg.
Logistikken bak "Det grønne laboratoriet":
Selskapene ser at norske myndigheter, via EU/EØS og Miljødirektoratet, ønsker å fase ut bilene.
Oljeselskapene ser at investeringene deres tvinges over på hurtigladere (digitalt styrte).
Å be en bransje, som er i ferd med å bli "regulert i senk" av EUs Green Deal, om å "vise samfunnsansvar" ved å kutte marginer, oppleves som en provokasjon fra selskapenes side.
De vet at myndighetene bruker dem som en støtpute for å dempe det folkelige raseriet.
Gjennom EØS er Norge pålagt å rapportere alle tiltak som kan påvirke konkurransen i drivstoffmarkedet. Oljeselskapene vet at dersom de gir etter for politisk press og samordner lave priser, vil det trigge undersøkelser fra både Konkurransetilsynet og ESA.
Oljeselskapene ser tvers gjennom retorikken.
De vet at Norge opererer på "lånt tid" fra EU, og at det politiske presset nå er et forsøk på å skyve ansvaret for en feilet klima- og energipolitikk over på private aktører før den store kvote-smellen i 2027/28.
Når aksjonister "brøler" mot høye drivstoffpriser, rettes sinnet mot Stortinget og regjeringen.
Men den nasjonale handlefriheten de etterlyser, er kun en illusjon.
Deres brøl blir i realiteten som å "skrike til en fjernkontroll uten batterier":
Norske politikere liker å fremstå som beslutningstakere. Når de kutter avgifter for 6,7 milliarder, ser det ut som de "hører på folket".
Men dette kuttet er kun en midlertidig dispensasjon innenfor et strengt regelverk.
Brølet når frem til Oslo, men Oslo har for lengst delegert makten over rammene til Brussel gjennom:
-Klimaavtalen med EU:
Som gjør at hvert gram CO2 vi sparer aksjonistene for, må betales dyrt i form av utslippskvoter eller sanksjoner senere.
-EØS-avtalens overvåkingsorgan (ESA):
Som sitter klar med rødlyset hvis kuttet blir for langvarig eller "konkurransevridende".
Misforståelsen av "Norske avgifter":
Mange aksjonister tror drivstoffprisen er et rent norsk skattespørsmål.
De vet nok ikke at ETS2 (kvotesystemet) som rulles ut i 2027/28, er en automatisk prismekanisme.
Det er ikke lenger en politiker som vedtar en avgiftsøkning i statsbudsjettet; det er et europeisk marked for utslipp som tvinger prisen opp.
Et nasjonalt "brøl" har ingen adresse i et marked som styres av algoritmer og kvotetilbud i EU.
Den digitale fellen (Digital ID og kontroll):
Aksjonistene kjemper en analog kamp (pumpepris) i en verden som er i ferd med å bli fullstendig digitalt styrt.
Integreringen mot eIDAS 2.0 og smart-mobilitet er det neste steget.
Brølet mot bensinprisen blir irrelevant den dagen mobilitet styres via digitale ID-kvoter eller veiprising som er koblet direkte til din personlige klimakonto – alt hjemlet i EØS-vedleggene.
Media som "støydemper":
Norske medier fokuserer ofte på den partipolitiske krangelen i Norge (f.eks. FrP mot MDG).
-De informerer ikke om realitetene med EØS avtalen.
-De analyserer ikke de bakenforliggende Protokoll 31-forpliktelsene, eller hvordan EUs Green Deal og Energipakkene samlet i praksis fjerner muligheten for en selvstendig norsk klima- og energipolitikk.
Derfor fortsetter aksjonistene å tro at løsningen ligger i å bytte ut en minister i Oslo, snarere enn å utfordre selve EØS-konstruksjonen.
Aksjonistenes brøl ender opp som et ekko i en lukket korridor.
De kjemper mot symptomene (prisen), mens selve "operativsystemet" (EØS/EU-harmoniseringen) fortsetter å rulle i bakgrunnen, upåvirket av hvem som sitter i den norske regjeringen.
Siri Hermo
adressa.no
Klar beskjed til bensinstasjonene
AV: Kai Bråthen
Det er kanskje ikke krise i Arbeiderpartiet, men det er krise i folket.
Dette er målsettinga nå. Norge skal driftes så billig som overhodet mulig. Det er sparekniven som skal brukes. Norge er en provins i EØS-systemet.
Det starta på åttitallet med frislipp av arvesølvet vårt.
Til gjengjeld fikk politikerne seg feite internasjonale jobber.
EØS-avtalen binder oss til Klaus Schwabs Great Reset og FNagenda2030 som betyr at Norge opphører som nasjonalstat. Grunnloven kan brennes fordi den ikke har noen verdi. Den er bare til pynt. 17. mai har ingen mening om vi ikke kommer oss ut av EØS.
Støre tjener WEF/EU/FN/Bilderberger Group og ikke Norge. Det samme gjør Erna og 85% av Stortinget.
Hva må gjøres? Det må bli et flertall på Stortinget som får oss ut av EØS-avtalen.
Siri Hermo har oppsummert dette:
Folk kan mene, tenke, tro og ønske....
Hjelper uansett lite mot jussen.
Med eøs avt er det dette som gjelder
Uansett hvem som styrer....
TØRRE fakta/jussen ift EØS avt., ACER/RME
- som ikke våre myndigheter eller media nevner.
I alle EØS saker, så er den norske Grunnloven underordnet EØS avtalen.(EU's lovverk).Jfr EØS lovens § 2, hvor det heter at «EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre».
I dette ligger det vanvittig mye myndighetsavståelse, som synes å gå det norske folk hus forbi.....Norge har verken tale, forslags eller stemmerett i EU's organer.Dette er det politisk enighet om.
-Dette gjør også at Norge ikke blir en likeverdig part fordi vi har få eller ingen påvirkningsmuligheter.
-Og til dere som da tenker at eu medlemskap er løsningen:
Lille Norge er kun en liten mygg med sine 5.4 millioner, mot feks Tyskland sine 83 millioner.
-Vi ville blitt brukt som forsyningsland da også!-
Med en gang Stortinget har vedtatt en lov, og den er ført inn i EØS avtalen, så eies den av EU.Jussen i den loven er underlagt EU retten.
Det fremkommer av EØS lovens § 2, hvor det står at EU's lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre.
Norge har et strengere regime for å oppfylle lovene i EØS avtalen, enn de forpliktelsene EU landene har i forhold til EU lovgivningen.Norge har inngått en EØS lov med EU, hvor det er opprettet et eget overvåkingsorgan, ESA.ESA overvåker vår lydighetsplikt til EU, og dets eneste oppgave er å passe på at Norge følger sine lovforpliktelser nedfelt i EØS avtalen, til punkt og prikke!
-En tilsvarende overvåkingsinstans har ikke EU's medlemsland.
Norge har inngått en avtale med EU om at det er EFTA domstolen som skal behandle eventuelle tvister, eller brudd på EØS avtalen.-Konkret vil det si at det er EU retten som styrer jussen i alle EØS spørsmålene via ESA, og dette må norske myndigheter og domstoler forholde seg til.
-EFTA domstolen må altså forholde seg til samme jussen som EU domstolen.
I den grad Norge har noe handlingsrom, reservasjonsrett eller vetorett, må det gjøres gjeldende FØR en lov blir vedtatt i Stortinget, -altså FØR den blir en del av EØS-avtalen.Et hvert lovforslag som vedtas i Stortinget, kan heller ikke være i strid med EU's fire friheter(EØS lovens art 1 nr. 1 og nr 2).Det vil si fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, samt den frie etableringsretten jfr EØS lovens art 31 til og med art 35.
EØS loven har ingen lovhjemmel for å kunne reforhandle en slik avtale.-Den kan bare sies opp, jfr art 127 i EØS loven.
-Jfr EØS lovens art 120, vil da Norges handelsavtale gjeninntre som vår handelsavtale med EU, straks vi trer ut av EØS avtalen. Handelsavtalen fra 1973 har fortsatt full rettskraft, er oppdatert og forøvrig den vi bruker nå også der EØS avtalen ikke regulerer.
Litt om acer;
Energilovene av 1990/ 1991 gjorde strøm til en vare.
Dermed kom strøm inn under EU's fire friheter (fri flyt av «varer», tjenester, kapital og arbeidskraft). -samt fri etableringsrett
Det at Stortinget godkjente EU's tredje energipakke (tilslutningen til EUs energiunion) og EU"s energibyrå Acer, og at disse er ført inn i EØS-avtalen, betyr at disse lovene er blitt EU's eiendom.
Dersom Norge ikke følger ovennevnte regler, har Norge underskrevet på at de har en «lojalitetsplikt» ovenfor EU, og kan bli dømt i EFTA-domstolen ved brudd på disse.
For i EØS-lovens § 2, fremgår det at EUs lovverk (EU-retten) har forrang foran norske lover ved motstrid.
Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge.
RME sørger for at aktørene overholder regelverket som sikrer like konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet strømnett.
Så lenge EØS avtalen ikke sies opp, er det Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som styrer all norsk og europeisk kraft, og bestemmer prisene. Ikke mange som ser dette. Herunder kommer altså strøm, olje , bensin og gass, alt er underlagt EU, indre marked. Der det er ESA som avgjør ved uenighet.
Skal Norge få billigere strøm og bensin, må EØS avtalen sies opp.
Det vil også si at RME bestemmer hvor mange kabler Norge skal bygge til utlandet.
Dette er realiteten uansett hva våre politikere sier.
Eneste mulighet er å si opp eøs avtalen, alt annet er spill for galleriet
Siri Hermo
DERIMOT.NO
EØS - EU i forkledning: 30 års sammenhengende katastrofe for Norge! - Derimot
EØS - EU i forkledning: 30 års sammenhengende katastrofe for Norge! - Derimot
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
Vidar Tellefsen har møtt dieseltyver med ladd hagle, og stanset andre på motorveien.
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: Yngve Hagen
KAI EIDE ER EN KLOK MANN
Karoline Leavitt, Det hvite hus’ pressesekretær, sa onsdag at Donald Trump skal diskutere USAs NATO-medlemskap med NATO-sjefen Mark Rutte. Problemet nå er Trump selv, og jeg har en fornærmelse av at psykopaten nå er blitt så stein, hakket kokko at han har mistet alle hemninger. Verden har nå et regime I USA ledet av en ekstremt farlig mann som er mye farligere for verden. Trump tenker ikke langsiktig og hva konsekvensene av hans handlinger kan medføre. Nå bør virkelig verden sette en stopper for han
Kai Eide er nådeløs mot Nato-sjef Mark Rutte etter møtet med Trump. Skulle aldri hatt jobben. Kaller Donald daddy ikke helt innafor. Han er altfor trump, vennlig og fullstendig ubrukelig, en vinglete, uklar person! Rutte kan være caddie for daddy. NATO er jo i praksis USA, så når sjefen taler, må løpegutten lyde. NATO-samarbeidet undergraves av Trump. Marco Rubio: Det er på tide å trekke amerikanske tropper ut av Europa, frem til USA igjen får en fornuftig president. Vi kan ikke stole på USA igjen før det republikanske partiet har rensket MAGA-fløyen fullstendig ut fra partiet. Trump er avhengig av 3/4 flertall i Kongressen for å kunne trekke USA ut av NATO. Det spørs hvor effektivt Trump rekker å svekke NATO til glede for Putin. Det er farlig å være USAs fiende, men det er katastrofalt å være USAs "venn" ! Gulfstatene kjenner det, men Ukraina aller mest! Men også Europa.
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: leif Antonsen
— "Jeg husker ikke, og jeg avslører ingenting!"
Hun trengte sju uker med hjelp fra slottets pr-byrå for å kunne si med en viss selvtillit at hun ikke husker hva Google fortalte om Epstein og at hun må beskytte andre i Epsteins nettverk.
Det er altså viktigere for henne å bevare sin egen" integritet", og beskytte andre som hadde nær kontakt med Epstein, enn å avdekke hvem som satte dem i kontakt.
Man skulle jo tro at det å beskytte barna, og således avsløre Epsteins nettverk, var det viktigste her. Men nei, ikke for Mette-Marit.
Og slik mistet vi for alltid vår fremtidige dronning.
Her ser vi et intervju med en kvinne helt uskikket for offentlig verv. Som bortforklarer prat om utroskap som en slags vennskapelig tone. Som plasserer seg selv i offerrollen. Som vil vi skal tro det er hun som har blitt manipulert. Som ikke vil gjøre noe som helst for å avsløre andre av Epsteins kontakter.
Man skjønner jo det har tatt slottet syv uker å forsøke å spinne dette rundt så hun blir offeret, men man skulle tro de kunne gjort en bedre jobb.
For her fremstår vår fremtidige dronning som ekstremt manipulerende, og NRK kunne nesten ikke gjort intervjuet lettere for henne om de så prøvde.
Mette-Marit avslører, i kjent stil, igjen ingenting som ikke alt har blitt avdekket offentlig. Hun er veldig lei seg - for å ha blitt avslørt.
