Blog

Details: Written by: Torbjørn Fallsen; Published: 25 April 2026

AV: Frank Simonsen

Noen skremmer barna med troll, bøke, nøkk eller heks. Stoltenberg prøver nå å skremme oss voksne med ESA-trollet. Men la endelig kontrollorganet til EØS/EU, European Surveillance Authority tvinge Norge til å kreve enorme summer tilbake fra virksomheter som allerede sliter. Da vil selv de mest godtroende nordmenn - og velgere - skjønne at EU slett ikke er vår koselige "venn" som aldri ville gjøre oss noe vondt... Skal vi komme oss ut av EØS, da må først og fremst Arbeiderpartiet og Høyre dreneres mest mulig for velgere fram mot 2029. Det nytter ikke å fortsette å tro at disse politiske partiene noensinne vil innse at EØS-medlemskapet knuser Norge - inklusive næringslivet. Det samme gjelder Venstre. Partiet som alltid sloss for "små og mellomstore bedrifter". Se på Venstre idag: Fullstendig imot enhver form for strømstøtte. Og ivrig tilhenger av fullt EU-medlemskap. Hvem er det som blør mest pga strømprisene? Jo, det er nettopp små og mellomstore bedrifter. Slakterbutikker og så videre. Og i tillegg altså nå ennå dyrere drivstoffpriser enn vi allerede hadde. Der også fiskeribransjen blør. Men Venstre gir fullstendig blaffen. De har forlengst forlatt sine idealer. Men når det gjelder Venstre, så drenerer de seg selv. Fra åtte og ned til kun tre representanter på Stortinget i denne perioden. Antakelig mest takket være den bastante motstanden mot enhver form for strømstøtte - inklusive Norgespris - tvers gjennom valgkampen ifjor. Det virker som om Venstre har en politisk dødslengsel. Vi må ut av EØS - og vi må ut av strømbørsen Nord Pool. Og da gjelder det å samle seg om Senterpartiet, Rødt, SV, Konservativt eller Norgesdemokratene. Til dels vidt forskjellig type partier? Javisst, men husk at det er Stortinget som har makten - ikke en regjering, hvis den ikke har flertall. Kan vi i 2029 få minst 85 representanters "ja" til å bytte ut EØS-avtalen med en ren handelsavtale, så følger det meste av seg selv. Først et flertall for å komme seg ut, og så kan disse partiene gå tilbake til den vanlige tautrekkingen ellers. Det fins i det hele tatt håp om å få Norge fritt igjen, men da må alle gode krefter stå skulder ved skulder i disse sakene. At Senterpartiet skulle slå seg sammen med en ren EØS- og til dels EU-gjeng ville være det glade vanvidd. Det får holde med enkeltsaker - etter behov - fram til valget i 2029. Og så bør Fremskrittspartiet for sin del innse det som mange av deres velgere på grassrotnivå forlengst har innsett: At vi må ut av EØS. Det nytter ikke å klamre seg til "reforhandling" av enkeltsaker. EU har dessuten sagt klart ifra at slike reforhandlinger ikke kommer på tale. Det er "take it or leave it" fra Brussel, og da bør det bli "leave it" - også for Fremskrittspartiet.

AV: Tor Mjønes

Hvor har Vedum vært?

Det er oppsiktsvekkende at Senterpartiets leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum fremstiller «avgiftssjokket» og Stoltenberg-saken som en stor overraskelse. Som mangeårig stortingsrepresentant og partileder for et parti som profilerer seg på EØS-motstand, bør han kjenne spillereglene i EØS-avtalen ut og inn.

EØS-avtalens konkurranseregler (Artikkel 53–64) og reglene for offentlig støtte er ikke valgfrie. De er selve fundamentet i avtalen for å sikre like konkurransevilkår i det indre marked. Når ESA eller andre organer griper inn, er det ikke et «uhell», men en direkte konsekvens av det lovverket Norge har underlagt seg.

At dette kommer som et sjokk, vitner om en manglende virkelighetsoppfatning. Hvis en næringslivsleder i en mellomstor bedrift hadde utvist samme mangel på kunnskap om rammebetingelsene for sin egen drift, hadde karrieren vært over på dagen – og det uten fallskjerm.

Det holder ikke å le av egne vitser eller sanke billige poeng på TikTok når man samtidig sover i timen mens norsk selvråderett vannes ut. Hvis Vedum virkelig mener at Norge skal styre seg selv, må han begynne med å forstå de reglene han selv er satt til å forvalte. Man kan ikke styre et land basert på overraskelser over lover som har vært gjeldende i tre tiår.

Details: Written by: Torbjørn Fallsen; Published: 17 April 2026

AV: Ola Bergheim

Diverre første tanken når ein les dette

Som vel ikkje kan ha vore ukjent for regjeringa og norske miljøstyresmakter?

Sjå skjermdump om Det grøne høgprestisje Hydrogenferje-prosjektet over Vestfjorden

Frå svenske energinyheter.se:

"Hydrogen er identifisert som et høyrisikodrivstoff innen skipsfart

Den høye brannfaren ved hydrogen, kombinert med de svært lave temperaturene i flytende form, utgjør nye risikoer for mannskapet. Foto: giandomenico pozzi/Unsplash

Publisert av

Stina Wickenberg - 14. april 2026

Hydrogen som marint drivstoff utgjør betydelig større sikkerhetsrisikoer enn etablerte alternativer som LNG, ifølge nye rapporter fra DNV og Korean Register, som peker på behovet for helt nye sikkerhetsløsninger etter hvert som teknologien utvikler seg.

En studie fra DNV, bestilt av Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået, fremhever flere risikoer forbundet med hydrogengass. Gassen er vanskelig å oppdage, krever lav energi for å antennes og kan raskt danne eksplosive gasskyer selv ved små lekkasjer.

Nye krav til sikkerhetsdesign

I motsetning til LNG kan hydrogen forårsake kraftigere eksplosjoner og i noen tilfeller selvantennes når det slippes ut fra høytrykkssystemer, noe som betyr at tradisjonelle sikkerhetsløsninger ikke anses som tilstrekkelige.

«Nye robuste sikkerhetsprinsipper må bygges inn fra starten av. Dette krever nytenkning, tidlig integrering og tett samarbeid langs hele verdikjeden. Maritim sikkerhet må settes i sentrum», sier Cristina Saenz de Santa Maria, midlertidig administrerende direktør for skipsfart i DNV.

Rapporten anbefaler blant annet sekundære beskyttelsesbarrierer i alle systemer som håndterer hydrogen, selv på åpne dekk.

Påvirker arbeidsmiljøet om bord

Bruken av hydrogen medfører også nye risikoer for mannskapet, både på grunn av gassens brennbarhet og de svært lave temperaturene i flytende form.

«Sikkerhet må bygges på robust inneslutning, sekundær beskyttelse og automatiserte systemer. Det er første forsvarslinje, spesielt siden hendelser som involverer hydrogen kan eskalere veldig raskt», sier Linda Hammer, hovedforfatter av studien.

Rapporten peker også på behovet for opplæring og tydelige prosedyrer for risikohåndtering.

Flere aktører peker på de samme risikoene

Lignende konklusjoner trekkes i en rapport fra Korean Register, som analyserte ulykker og risikofaktorer knyttet til hydrogen i skipsfart.

– Vi håper at denne forskningen vil tjene som en verdifull referanse for industri, akademia og forskningsinstitusjoner som jobber med utvikling av hydrogendrevne skip, sier Kim Daeheon, administrerende direktør i KR.

Samtidig pågår det internasjonalt arbeid med å utvikle regelverk for hydrogen som marint drivstoff. Retningslinjer for sikker bruk forventes å bli diskutert i IMO våren 2026.

Kilde: Lighthouse"

https://www.energinyheter.se/.../vatgas-pekas-ut-som...

Details: Written by: Torbjørn Fallsen; Published: 12 April 2026

AV: Paul Daljord

Nå må nordmenn gjøre noen viktige valg. Skal virkelig en ikke folkevalgt forsamling i Brussel få fortsette å overstyre våre lover og regler her i landet?

"Bensinstasjonene må gjøre sitt" er i denne sammenhengen en klassisk politisk avledningsmanøver:

De store oljeselskapene (som Circle K, Shell/St1 og Uno-X) er fullstendig klar over det juridiske spillet som foregår i kulissene mellom Oslo og Brussel.

Oljeselskapene vet at Norge er under lupen, og ser hvorfor politikernes utspill er hult:

-De vet at "festen" er midlertidig (ESA-overvåking).

Oljeselskapene har juridiske avdelinger som følger EØS-regelverket tett.

De vet at Finansdepartementets kutt på 6,7 milliarder kroner er en høyrisiko-strategi overfor ESA.

Hvis oljeselskapene setter ned prisene ytterligere (tar av marginene sine), risikerer de å bli dratt inn i en sak om ulovlig prisbinding eller mottak av indirekte statsstøtte.

-De vet at kuttet er midlertidig og at det kun varer til 1. september.

-De vet at de juridiske rammene i EØS krever at avgiftene må opp igjen for å samsvare med EUs klimamål (ESR).

Oljeselskapene er de som faktisk skal administrere det nye kvotesystemet (ETS2) fra 2027/28.

De forbereder seg nå på å bli kvotepliktige aktører.

Når politikere ber dem "gjøre sitt", vet selskapene at de om få måneder må legge på enorme summer per liter for å dekke kvotekravene fra EU.

De vil ikke sitte med "Svarte-Petter" ved å ha kuttet marginene nå, bare for å bli utskjelt som grådige når de må øke prisene i 2027/28 pga. EU-pålegg.

Logistikken bak "Det grønne laboratoriet":

Selskapene ser at norske myndigheter, via EU/EØS og Miljødirektoratet, ønsker å fase ut bilene.

Oljeselskapene ser at investeringene deres tvinges over på hurtigladere (digitalt styrte).

Å be en bransje, som er i ferd med å bli "regulert i senk" av EUs Green Deal, om å "vise samfunnsansvar" ved å kutte marginer, oppleves som en provokasjon fra selskapenes side.

De vet at myndighetene bruker dem som en støtpute for å dempe det folkelige raseriet.

Gjennom EØS er Norge pålagt å rapportere alle tiltak som kan påvirke konkurransen i drivstoffmarkedet. Oljeselskapene vet at dersom de gir etter for politisk press og samordner lave priser, vil det trigge undersøkelser fra både Konkurransetilsynet og ESA.

Oljeselskapene ser tvers gjennom retorikken.

De vet at Norge opererer på "lånt tid" fra EU, og at det politiske presset nå er et forsøk på å skyve ansvaret for en feilet klima- og energipolitikk over på private aktører før den store kvote-smellen i 2027/28.

Når aksjonister "brøler" mot høye drivstoffpriser, rettes sinnet mot Stortinget og regjeringen.

Men den nasjonale handlefriheten de etterlyser, er kun en illusjon.

Deres brøl blir i realiteten som å "skrike til en fjernkontroll uten batterier":

Norske politikere liker å fremstå som beslutningstakere. Når de kutter avgifter for 6,7 milliarder, ser det ut som de "hører på folket".

Men dette kuttet er kun en midlertidig dispensasjon innenfor et strengt regelverk.

Brølet når frem til Oslo, men Oslo har for lengst delegert makten over rammene til Brussel gjennom:

-Klimaavtalen med EU:

Som gjør at hvert gram CO2 vi sparer aksjonistene for, må betales dyrt i form av utslippskvoter eller sanksjoner senere.

-EØS-avtalens overvåkingsorgan (ESA):

Som sitter klar med rødlyset hvis kuttet blir for langvarig eller "konkurransevridende".

Misforståelsen av "Norske avgifter":

Mange aksjonister tror drivstoffprisen er et rent norsk skattespørsmål.

De vet nok ikke at ETS2 (kvotesystemet) som rulles ut i 2027/28, er en automatisk prismekanisme.

Det er ikke lenger en politiker som vedtar en avgiftsøkning i statsbudsjettet; det er et europeisk marked for utslipp som tvinger prisen opp.

Et nasjonalt "brøl" har ingen adresse i et marked som styres av algoritmer og kvotetilbud i EU.

Den digitale fellen (Digital ID og kontroll):

Aksjonistene kjemper en analog kamp (pumpepris) i en verden som er i ferd med å bli fullstendig digitalt styrt.

Integreringen mot eIDAS 2.0 og smart-mobilitet er det neste steget.

Brølet mot bensinprisen blir irrelevant den dagen mobilitet styres via digitale ID-kvoter eller veiprising som er koblet direkte til din personlige klimakonto – alt hjemlet i EØS-vedleggene.

Media som "støydemper":

Norske medier fokuserer ofte på den partipolitiske krangelen i Norge (f.eks. FrP mot MDG).

-De informerer ikke om realitetene med EØS avtalen.

-De analyserer ikke de bakenforliggende Protokoll 31-forpliktelsene, eller hvordan EUs Green Deal og Energipakkene samlet i praksis fjerner muligheten for en selvstendig norsk klima- og energipolitikk.

Derfor fortsetter aksjonistene å tro at løsningen ligger i å bytte ut en minister i Oslo, snarere enn å utfordre selve EØS-konstruksjonen.

Aksjonistenes brøl ender opp som et ekko i en lukket korridor.

De kjemper mot symptomene (prisen), mens selve "operativsystemet" (EØS/EU-harmoniseringen) fortsetter å rulle i bakgrunnen, upåvirket av hvem som sitter i den norske regjeringen.

Siri Hermo

adressa.no

Klar beskjed til bensinstasjonene

AV: Kai Bråthen

Det er kanskje ikke krise i Arbeiderpartiet, men det er krise i folket.

Dette er målsettinga nå. Norge skal driftes så billig som overhodet mulig. Det er sparekniven som skal brukes. Norge er en provins i EØS-systemet.

Det starta på åttitallet med frislipp av arvesølvet vårt.

Til gjengjeld fikk politikerne seg feite internasjonale jobber.

EØS-avtalen binder oss til Klaus Schwabs Great Reset og FNagenda2030 som betyr at Norge opphører som nasjonalstat. Grunnloven kan brennes fordi den ikke har noen verdi. Den er bare til pynt. 17. mai har ingen mening om vi ikke kommer oss ut av EØS.

Støre tjener WEF/EU/FN/Bilderberger Group og ikke Norge. Det samme gjør Erna og 85% av Stortinget.

Hva må gjøres? Det må bli et flertall på Stortinget som får oss ut av EØS-avtalen.

Siri Hermo har oppsummert dette:

Folk kan mene, tenke, tro og ønske....

Hjelper uansett lite mot jussen.

Med eøs avt er det dette som gjelder

Uansett hvem som styrer....

TØRRE fakta/jussen ift EØS avt., ACER/RME

- som ikke våre myndigheter eller media nevner.

I alle EØS saker, så er den norske Grunnloven underordnet EØS avtalen.(EU's lovverk).

Jfr EØS lovens § 2, hvor det heter at «EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre».

I dette ligger det vanvittig mye myndighetsavståelse, som synes å gå det norske folk hus forbi.....

Norge har verken tale, forslags eller stemmerett i EU's organer.

Dette er det politisk enighet om.

-Dette gjør også at Norge ikke blir en likeverdig part fordi vi har få eller ingen påvirkningsmuligheter.

-Og til dere som da tenker at eu medlemskap er løsningen:

Lille Norge er kun en liten mygg med sine 5.4 millioner, mot feks Tyskland sine 83 millioner.

-Vi ville blitt brukt som forsyningsland da også!-

Med en gang Stortinget har vedtatt en lov, og den er ført inn i EØS avtalen, så eies den av EU.

Jussen i den loven er underlagt EU retten.

Det fremkommer av EØS lovens § 2, hvor det står at EU's lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre.

Norge har et strengere regime for å oppfylle lovene i EØS avtalen, enn de forpliktelsene EU landene har i forhold til EU lovgivningen.

Norge har inngått en EØS lov med EU, hvor det er opprettet et eget overvåkingsorgan, ESA.

ESA overvåker vår lydighetsplikt til EU, og dets eneste oppgave er å passe på at Norge følger sine lovforpliktelser nedfelt i EØS avtalen, til punkt og prikke!

-En tilsvarende overvåkingsinstans har ikke EU's medlemsland.

Norge har inngått en avtale med EU om at det er EFTA domstolen som skal behandle eventuelle tvister, eller brudd på EØS avtalen.

-Konkret vil det si at det er EU retten som styrer jussen i alle EØS spørsmålene via ESA, og dette må norske myndigheter og domstoler forholde seg til.

-EFTA domstolen må altså forholde seg til samme jussen som EU domstolen.

I den grad Norge har noe handlingsrom, reservasjonsrett eller vetorett, må det gjøres gjeldende FØR en lov blir vedtatt i Stortinget, -altså FØR den blir en del av EØS-avtalen.

Et hvert lovforslag som vedtas i Stortinget, kan heller ikke være i strid med EU's fire friheter(EØS lovens art 1 nr. 1 og nr 2).

Det vil si fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, samt den frie etableringsretten jfr EØS lovens art 31 til og med art 35.

EØS loven har ingen lovhjemmel for å kunne reforhandle en slik avtale.

-Den kan bare sies opp, jfr art 127 i EØS loven.

-Jfr EØS lovens art 120, vil da Norges handelsavtale gjeninntre som vår handelsavtale med EU, straks vi trer ut av EØS avtalen. Handelsavtalen fra 1973 har fortsatt full rettskraft, er oppdatert og forøvrig den vi bruker nå også der EØS avtalen ikke regulerer.

Litt om acer;

Energilovene av 1990/ 1991 gjorde strøm til en vare.

Dermed kom strøm inn under EU's fire friheter (fri flyt av «varer», tjenester, kapital og arbeidskraft). -samt fri etableringsrett

Det at Stortinget godkjente EU's tredje energipakke (tilslutningen til EUs energiunion) og EU"s energibyrå Acer, og at disse er ført inn i EØS-avtalen, betyr at disse lovene er blitt EU's eiendom.

Dersom Norge ikke følger ovennevnte regler, har Norge underskrevet på at de har en «lojalitetsplikt» ovenfor EU, og kan bli dømt i EFTA-domstolen ved brudd på disse.

For i EØS-lovens § 2, fremgår det at EUs lovverk (EU-retten) har forrang foran norske lover ved motstrid.

Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge.

RME sørger for at aktørene overholder regelverket som sikrer like konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet strømnett.

Så lenge EØS avtalen ikke sies opp, er det Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som styrer all norsk og europeisk kraft, og bestemmer prisene. Ikke mange som ser dette. Herunder kommer altså strøm, olje , bensin og gass, alt er underlagt EU, indre marked. Der det er ESA som avgjør ved uenighet.

Skal Norge få billigere strøm og bensin, må EØS avtalen sies opp.

Det vil også si at RME bestemmer hvor mange kabler Norge skal bygge til utlandet.

Dette er realiteten uansett hva våre politikere sier.

Eneste mulighet er å si opp eøs avtalen, alt annet er spill for galleriet