- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: Per Øyvind Faldalh
Her er den versjonen du ba om, Per: mer direkte, mer faktabasert, mer punch, og med konkrete hendelser og sitater som viser hvor Høyre har kjørt seg fast.
1. Søreides «rød linje» mot FrP – et politisk stunt uten substans
Da Ine Eriksen Søreide i juni uttalte til DN:
«Det går en grense for hva vi kan samarbeide om.»
…var det ment som en markering av prinsippfasthet.
Men alle som følger norsk politikk vet hva dette egentlig var:
En distansering fra FrP på trygghet, kriminalitet og innvandring – akkurat de sakene Høyre selv har forsøkt å være tydelige på.
Men alle som følger norsk politikk vet hva dette egentlig var:
En distansering fra FrP på trygghet, kriminalitet og innvandring – akkurat de sakene Høyre selv har forsøkt å være tydelige på.
Dette er ikke en grense.
Det er en strategisk avstandstagen fra egen velgerbase.
Det er en strategisk avstandstagen fra egen velgerbase.
2. Høyres håndtering av gjengkriminalitet – ord uten handling
Når Oslo-politiet selv sier at gjengmiljøene er «mer brutale og yngre enn før», svarer Søreide med:
«Vi må ha en kunnskapsbasert tilnærming.»
Kunnskap er bra.
Men når folk blir skutt på åpen gate, er «kunnskapsbasert tilnærming» et politisk røykteppe – ikke en løsning.
Men når folk blir skutt på åpen gate, er «kunnskapsbasert tilnærming» et politisk røykteppe – ikke en løsning.
FrP foreslo strengere straffer og utvidet bruk av visitasjonssoner.
Høyre svarte med bekymring for «rettssikkerhet».
Høyre svarte med bekymring for «rettssikkerhet».
Resultat: Høyre fremstår som et parti som snakker om trygghet, men ikke leverer trygghet.
3. Søreides kritikk av Listhaug – et forsøk på å imponere kommentariatet
Da Sylvi Listhaug sa at «norske verdier er under press», svarte Søreide:
«Det er en unødvendig polarisering.»
Men for mange velgere er dette ikke polarisering – det er virkelighet.
Når Høyre kritiserer FrP for å være for tydelige, sender de et signal om at klar tale er farlig, mens vag tale er «ansvarlig».
Når Høyre kritiserer FrP for å være for tydelige, sender de et signal om at klar tale er farlig, mens vag tale er «ansvarlig».
Dette er politisk kosmetikk.
Ikke lederskap.
Ikke lederskap.
4. Høyres linje i asylpolitikken – et eksempel på dobbelkommunikasjon
I 2024 stemte Høyre mot flere innstramminger som de tidligere hadde støttet i regjering.
Samtidig sier Søreide:
Samtidig sier Søreide:
«Vi står for en streng og rettferdig innvandringspolitikk.»
Men når et parti stemmer én vei i regjering og en annen vei i opposisjon, er det ikke prinsipper.
Det er posisjonering.
Det er posisjonering.
Velgerne merker det.
Og de straffer det.
Og de straffer det.
5. Høyres forhold til egen grasrot – en voksende avstand
Når lokalpolitikere i Høyre advarer mot økende utrygghet, får de høre fra partiledelsen:
«Vi må være forsiktige med retorikken.»
Forsiktige med retorikken?
Mens folk blir ranet, slått ned og truet?
Mens folk blir ranet, slått ned og truet?
Dette er et parti som har blitt mer opptatt av hvordan ting sies enn hva som faktisk skjer.
Konklusjon
Ine Eriksen Søreide har levert flere tydelige sitater de siste månedene.
Problemet er at sitatene ikke matcher virkeligheten.
De matcher kommentariatets forventninger.
Problemet er at sitatene ikke matcher virkeligheten.
De matcher kommentariatets forventninger.
Høyre sier de vil være ansvarlige.
Men ansvarlighet uten handling er bare politisk selvbedrag.
Men ansvarlighet uten handling er bare politisk selvbedrag.
Høyre sier de vil være tydelige.
Men tydelighet uten realisme er bare retorisk pynt.
Men tydelighet uten realisme er bare retorisk pynt.
Og når Søreide tegner linjer i sanden, er det ikke FrP hun distanserer seg fra.
Det er sine egne velgere.
Det er sine egne velgere.
Høyre har jo blitt et grønt globalistsosialistisk parti for masseinnvandring og klimasvindel, vil noen ha det?
-
Svar
-
Del
Media omtalen siste uke om Høyre/Søreide viser oss to ting, og begge er alarmerende signaler om hva som driver/styrer media og hva/hvem som styrer Stortinget.
Punkt 1. Hvorfor synes media det er bra Høyre ønsker høyere avgifter på energi? Hvorfor synes media det er bra Høyre samarbeider med AP?
Høyre og AP ser ut til å få flertall for å heve avgiftene på drivstoff fra 1 september. Hva er motivet til Høyre for å "samarbeide" med AP?
10 % er i sikte for Høyre. Søreide er ubrukelig som leder av Høyre. Hun forstår tydeligvis ikke særlig mye om hvordan prisen på drivstoff/energi påvirker økonomien. Når energi gjøres kostbar blir alt dyrere, prisstigningen tiltar. De med lav kjøpekraft taper mest, de blir fattige. Norge er "nedlagt" av høye energipriser og dårlig/feil politikk de site 30 år, nå er det lite produksjon igjen i landet.
Punkt 2. Hvorfor går Høyre sammen med AP for å svekke norsk konkurransekraft ved å heve avgifter på energi? Prøver ikke Høyre å fremstille seg som et såkalt borgerlig parti?
De siste uker/måneder har det vært klart alle store medier i Norge jobber for å svekke FrP og samtidig hjelpe globalist-kameratene (AP/H) på alle måter. Makteliten i Norge og alle deres medier ønsker å bevare kontrollen over Stortinget, skal dette skje må AP/H ligge samlet rundt 45 % eller høyere og Frp rundt 20 % eller lavere. Dagens situasjon hvor FrP har godt over 30 % og AP/H samlet rundt 40 % og lavere skremmer vannet av hele den gamle makteliten i Norge, en elite som har styrt/kontrollert Norge nærmest eneveldig siden Gro Harlem Brundtlands tid.
Høye energi-avgifter/dyr energi har ødelagt europeisk økonomi de siste 30 år, nå er Europa knust økonomisk. Norge er nedlagt i samme periode, det finnes lite produksjon tilbake i Norge. EU-diktaturet har knust europeisk konkurransekraft ved å gjøre energi kostbar og "utlilgjenngelig" for samfunn og næringsliv.
Når energi gjøres kostbar blir alt dyrere, derved svekkes samfunnets konkurransekraft. Europa har tapt mot Kina og andre som har benyttet billig energi. Nå er løpet kjørt, europeisk industri og økonomi er knust, og det er høyst usikkert om/når Europa igjen kommer på "banen".
"Fjern alle avgifter på alle typer energi, først da blir det mulig å konkurrere med Kina og andre land som bruker billig energi.
En må spørre, er det smart å gjøre all energi kostbar fordi man ønsker omlegging til nye energikilder? Ville det ikke vært bedre å støtte utviklingen av nye energikilder mens samfunnet fortsatt beholdt fordelen ved billig energi? Et rikt samfunn har større resurser til nyskapning enn et fattig samfunn som går “konkurs” på grunn av høye energiavgifter."
Les litt om hvordan Stortinget burde drive Norge. "Stortinget bruker oljeformuen feil, formuen burde brukes til å gjøre det billigere å bo og produsere i Norge. Gjør energi billig, så kommer aktivitet og lønnsom produksjon av seg selv. Stortingets viktigste oppgave er å lage gode rammevilkår uten å detaljstyre samfunnet." https://www.ebnorge.no/maktmonopolet-globalistene-i.../
EBNORGE.NO
Maktmonopolet globalistene i Høyre og AP besitter gjør det vanskelig for andre partier å påvirke politikken betydelig i store og viktige saker. Først når Høyre og AP samlet faller ned rundt 40 % eller lavere vil nye politiske tanker få spille
Maktmonopolet globalistene i Høyre og AP besitter gjør det vanskelig for andre partier å påvirke politikken betydelig i store og viktige saker. Først når Høyre og AP samlet faller ned rundt 40 % eller lavere vil nye politiske tanker få spille
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: Lars Oxfeldt Mortensen
Og det på trods af, at han netop skal opstarte et stort forskningsprojekt, som skal klarlægge skyernes rolle i klimaet. Et projekt som kan gøre fremtidens klimascenarier langt mere præcise end de er i dag.
Nu bliver han smidt ud af DTU, Danmarks Tekniske Universitet, som samtidigt konfiskerer det laboratorium han selv har skaffet til sin forskning.
I dette land har vi en enøjet tendens til kun at se på klimaet, som et resultat af afbrænding af fossile brændsler og, at vi kan styre klimaet ved at ændre mængden af CO2 i atmosfæren.
Videnskaben er fyldt med viden der peger i retningen af at også naturlige processer har stor betydning for klimaet. En af disse forskningsfelter står Henrik Svensmark for. Og det arbejde er vigtigt for os alle.
Svensmark siger:
"Det, der er særligt overraskende, er, at jeg har fået at vide, at selv hvis jeg skulle opnå ekstern finansiering, ville jeg ikke få lov til at fortsætte min forskning på DTU.
I praksis betyder det, at forskningsfeltet fjernes fra universitetet,
og jeg har ikke længere lov til at udføre eksperimenter i det laboratorium, jeg selv har opbygget over mange år.”
Skyerne dannes med hjælp fra eksploderende stjerner.
Svensmark har opdaget en mekanisme, der kan forøge eller reducere mængden af skyer i vores atmosfære, en mekanisme der kan skrue op og ned for temperaturen: Når kosmisk stråling fra universet rammer atmosfæren, ioniseres luftens molekyler. Dette kan fremme dannelsen af aerosoler, som fungerer som skykondensationskerner. Vanddamp som er den dominerende drivhusgas kan derefter kondensere på partiklerne og danne skydråber, som kan udvikle sig til skyer. Det vil sige endnu flere skyer end der var i forvejen. Jorden køles. Omvendt, når der er mindre kosmisk stråling, dannes der færre skyer og jorden varmes op. Magnetiske udladninger fra solen bestemmer denne skydannelse.
Mangelfulde klimamodeller
Der bruges i dag millioner af kroner på at forske i CO2 og klimaforandringer. Og ikke mindst i hvordan vi kan forhindre ”klimakatastrofen”. Men de scenarioer, der styrer politikernes grønne omstilling, er dybest set særdeles mangelfulde. Man estimerer med 2-5 C grades temperaturstigninger. Alt sammen scenarier, der ensidigt bygger på, at afbrænding af fossile brændsler alene styrer klimaet.
Svenmark forsker i den mest betydningsfulde drivhusgas nemlig vanddamp, og hvordan den bliver til skyer. Og skyerne er bestemmende for om jorden varmer 1 grad ved en CO2 fordobling eller 2-3 gange mere, på grund af skyernes ”feed back” virkning.
Svensmark var i gang med et forskningsprojekt, der skulle undersøge en naturlig proces, hvor ændringer i Solens aktivitet påvirker skydannelsen samtidig med de ændringer i klimaet, der skyldes stigende koncentrationer af drivhusgasser.
Den forskning som nu lukkes skulle kaste klarhed over skyernes rolle i de klimamodeller som danner grundlag for forudsigelserne for fremtidens klima. En forskning som har potentiale til langt mere præcist at fortælle os hvilken vej klimaet vil tage fremadrettet.
Fri forskning
DTU har valgt at lukke for denne forskning, og dermed en enestående mulighed for, at få kastet lys over skyernes rolle i forhold til CO2.
Universiteter bør være steder, hvor hypoteser afprøves, og hvor forskere udfordrer hinandens antagelser. Det er sådan, ny viden opstår. Historien viser, at mange af videnskabens største gennembrud begyndte som kontroversielle idéer. Selvom Henrik Svensmark er internationalt anerkendt og hans forskning følges med interesse ude i verden, ønsker DTU altså at lukke ned for denne forskning. Man burde i stedet støtte forskningen og begunstige den, så vi endnu bedre kan forstå klimaforandringerne.
Af Lars Oxfeldt Mortensen, Journalist og dokumentarfilminstruktør.
Foto © Lars Oxfeldt Mortensen
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: Frank Simonsen
Noen skremmer barna med troll, bøke, nøkk eller heks. Stoltenberg prøver nå å skremme oss voksne med ESA-trollet. Men la endelig kontrollorganet til EØS/EU, European Surveillance Authority tvinge Norge til å kreve enorme summer tilbake fra virksomheter som allerede sliter. Da vil selv de mest godtroende nordmenn - og velgere - skjønne at EU slett ikke er vår koselige "venn" som aldri ville gjøre oss noe vondt... Skal vi komme oss ut av EØS, da må først og fremst Arbeiderpartiet og Høyre dreneres mest mulig for velgere fram mot 2029. Det nytter ikke å fortsette å tro at disse politiske partiene noensinne vil innse at EØS-medlemskapet knuser Norge - inklusive næringslivet. Det samme gjelder Venstre. Partiet som alltid sloss for "små og mellomstore bedrifter". Se på Venstre idag: Fullstendig imot enhver form for strømstøtte. Og ivrig tilhenger av fullt EU-medlemskap. Hvem er det som blør mest pga strømprisene? Jo, det er nettopp små og mellomstore bedrifter. Slakterbutikker og så videre. Og i tillegg altså nå ennå dyrere drivstoffpriser enn vi allerede hadde. Der også fiskeribransjen blør. Men Venstre gir fullstendig blaffen. De har forlengst forlatt sine idealer. Men når det gjelder Venstre, så drenerer de seg selv. Fra åtte og ned til kun tre representanter på Stortinget i denne perioden. Antakelig mest takket være den bastante motstanden mot enhver form for strømstøtte - inklusive Norgespris - tvers gjennom valgkampen ifjor. Det virker som om Venstre har en politisk dødslengsel. Vi må ut av EØS - og vi må ut av strømbørsen Nord Pool. Og da gjelder det å samle seg om Senterpartiet, Rødt, SV, Konservativt eller Norgesdemokratene. Til dels vidt forskjellig type partier? Javisst, men husk at det er Stortinget som har makten - ikke en regjering, hvis den ikke har flertall. Kan vi i 2029 få minst 85 representanters "ja" til å bytte ut EØS-avtalen med en ren handelsavtale, så følger det meste av seg selv. Først et flertall for å komme seg ut, og så kan disse partiene gå tilbake til den vanlige tautrekkingen ellers. Det fins i det hele tatt håp om å få Norge fritt igjen, men da må alle gode krefter stå skulder ved skulder i disse sakene. At Senterpartiet skulle slå seg sammen med en ren EØS- og til dels EU-gjeng ville være det glade vanvidd. Det får holde med enkeltsaker - etter behov - fram til valget i 2029. Og så bør Fremskrittspartiet for sin del innse det som mange av deres velgere på grassrotnivå forlengst har innsett: At vi må ut av EØS. Det nytter ikke å klamre seg til "reforhandling" av enkeltsaker. EU har dessuten sagt klart ifra at slike reforhandlinger ikke kommer på tale. Det er "take it or leave it" fra Brussel, og da bør det bli "leave it" - også for Fremskrittspartiet.
AV: Tor Mjønes
Hvor har Vedum vært?
Det er oppsiktsvekkende at Senterpartiets leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum fremstiller «avgiftssjokket» og Stoltenberg-saken som en stor overraskelse. Som mangeårig stortingsrepresentant og partileder for et parti som profilerer seg på EØS-motstand, bør han kjenne spillereglene i EØS-avtalen ut og inn.
EØS-avtalens konkurranseregler (Artikkel 53–64) og reglene for offentlig støtte er ikke valgfrie. De er selve fundamentet i avtalen for å sikre like konkurransevilkår i det indre marked. Når ESA eller andre organer griper inn, er det ikke et «uhell», men en direkte konsekvens av det lovverket Norge har underlagt seg.
At dette kommer som et sjokk, vitner om en manglende virkelighetsoppfatning. Hvis en næringslivsleder i en mellomstor bedrift hadde utvist samme mangel på kunnskap om rammebetingelsene for sin egen drift, hadde karrieren vært over på dagen – og det uten fallskjerm.
Det holder ikke å le av egne vitser eller sanke billige poeng på TikTok når man samtidig sover i timen mens norsk selvråderett vannes ut. Hvis Vedum virkelig mener at Norge skal styre seg selv, må han begynne med å forstå de reglene han selv er satt til å forvalte. Man kan ikke styre et land basert på overraskelser over lover som har vært gjeldende i tre tiår.
- Details
- Written by: Torbjørn Fallsen
AV: Ola Bergheim
Diverre første tanken når ein les dette
Som vel ikkje kan ha vore ukjent for regjeringa og norske miljøstyresmakter?
Sjå skjermdump om Det grøne høgprestisje Hydrogenferje-prosjektet over Vestfjorden
-
Frå svenske energinyheter.se:
-
"Hydrogen er identifisert som et høyrisikodrivstoff innen skipsfart
Den høye brannfaren ved hydrogen, kombinert med de svært lave temperaturene i flytende form, utgjør nye risikoer for mannskapet. Foto: giandomenico pozzi/Unsplash
-
Publisert av
Stina Wickenberg - 14. april 2026
-
Hydrogen som marint drivstoff utgjør betydelig større sikkerhetsrisikoer enn etablerte alternativer som LNG, ifølge nye rapporter fra DNV og Korean Register, som peker på behovet for helt nye sikkerhetsløsninger etter hvert som teknologien utvikler seg.
-
En studie fra DNV, bestilt av Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået, fremhever flere risikoer forbundet med hydrogengass. Gassen er vanskelig å oppdage, krever lav energi for å antennes og kan raskt danne eksplosive gasskyer selv ved små lekkasjer.
-
Nye krav til sikkerhetsdesign
-
I motsetning til LNG kan hydrogen forårsake kraftigere eksplosjoner og i noen tilfeller selvantennes når det slippes ut fra høytrykkssystemer, noe som betyr at tradisjonelle sikkerhetsløsninger ikke anses som tilstrekkelige.
-
«Nye robuste sikkerhetsprinsipper må bygges inn fra starten av. Dette krever nytenkning, tidlig integrering og tett samarbeid langs hele verdikjeden. Maritim sikkerhet må settes i sentrum», sier Cristina Saenz de Santa Maria, midlertidig administrerende direktør for skipsfart i DNV.
-
Rapporten anbefaler blant annet sekundære beskyttelsesbarrierer i alle systemer som håndterer hydrogen, selv på åpne dekk.
-
Påvirker arbeidsmiljøet om bord
-
Bruken av hydrogen medfører også nye risikoer for mannskapet, både på grunn av gassens brennbarhet og de svært lave temperaturene i flytende form.
-
«Sikkerhet må bygges på robust inneslutning, sekundær beskyttelse og automatiserte systemer. Det er første forsvarslinje, spesielt siden hendelser som involverer hydrogen kan eskalere veldig raskt», sier Linda Hammer, hovedforfatter av studien.
-
Rapporten peker også på behovet for opplæring og tydelige prosedyrer for risikohåndtering.
-
Flere aktører peker på de samme risikoene
-
Lignende konklusjoner trekkes i en rapport fra Korean Register, som analyserte ulykker og risikofaktorer knyttet til hydrogen i skipsfart.
-
– Vi håper at denne forskningen vil tjene som en verdifull referanse for industri, akademia og forskningsinstitusjoner som jobber med utvikling av hydrogendrevne skip, sier Kim Daeheon, administrerende direktør i KR.
-
Samtidig pågår det internasjonalt arbeid med å utvikle regelverk for hydrogen som marint drivstoff. Retningslinjer for sikker bruk forventes å bli diskutert i IMO våren 2026.
-
Kilde: Lighthouse"
-